engel

Se også: Engel

Norsk

Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv

engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
   • Der låg han med høy til pute
     og gret på si ringe seng,
     men englane song der ute
     på Betlehems aude eng. 
     – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande

Etymologi

Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein engel	engelen	englar	englane	(nynorsk)
engel	engelen	engler	englene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

overnaturlig, åndelig vesen; innen kristen, islamsk og parsisk tradisjon Guds tjener og budbringer

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: engel da(da) c engelsk: angel en(en) esperanto: anĝelo eo(eo) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr litauisk: angelas lt(lt)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: ángel es(es) svensk: ängel sv(sv) c tysk: Engel de(de) m

Referanser

• «engel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «engel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

engel c

1. engel