Verdenskartet som vokste frem etter Anchorage-toppmøtet 15. august 2025, våpenhvilen i Gaza 10. oktober 2025 og Operasjon Absolute Resolve i Venezuela 3. januar 2026, peker mot en ny global orden. Møtet i Alaska mellom Donald Trump og Vladimir Putin blir stående som øyeblikket der verden ble delt inn i tre innflytelsessoner. Neste steg blir validering gjennom et kommende Trump–Xi-toppmøte.

Den mest konkrete indikasjonen er et kart fra den russiske generalstaben, gjort kjent via Andrei Martyanov. Kartet deler verden i tre soner. Det bryter ikke med tanken om en multipolar verden, men gjør den mer formell: store makter får større frihet, mindre stater må manøvrere innenfor nye rammer.

Folkeretten tilbake til eldre regler

Den internasjonale retten er på vei tilbake til en enklere, eldre form – slik den fungerte før den kalde krigen. Den løser bare noen få typer konflikter. Utenfor disse rammene får statene i praksis større spillerom til å handle som de vil, innenfor egne grenser og egne definisjoner av sikkerhet og interesse.

Dette får brutale konsekvenser: handlinger som i nyere tid ville blitt behandlet som uakseptable, kan igjen bli håndtert som «tillatt» etter eldre spilleregler – uavhengig av hva man måtte mene moralsk om det.

G7-epoken er over: Slutten på britiske og franske imperier

Frem til nå har verdensordenen i stor grad vært administrert gjennom G5/6/7/8 – med Tyskland, Canada, Frankrike, USA, Italia, Japan, Storbritannia og etter hvert EU som sentrale aktører. Når denne modellen faller, markerer det også slutten på britiske og franske imperier i praksis.

Avkoloniseringen blir et hastverk dersom de gamle kolonimaktene ønsker å beholde innflytelse gjennom tilstedeværelse og avtaler i etterkant. Frankrike må avkolonisere Ny-Caledonia og Fransk Polynesia. USA må avkolonisere Amerikansk Samoa, Guam og Jomfruøyene. New Zealand må avkolonisere Tokelau. Storbritannia må avkolonisere Anguilla, Bermuda, Jomfruøyene, Caymanøyene, Falklandsøyene, Gibraltar, Montserrat, St. Helena og Turks- og Caicosøyene.

Samveldet kan sprekke

Samveldet (Commonwealth) går mot oppløsning, eller i det minste en sterk uthuling. Medlemslandene kan gi opp ordninger som delt statsborgerskap og symbolske bånd til London. Når realpolitikken strammes til, blir slike konstruksjoner kostbare og mindre nyttige.

Fra G7 til C4/5: Fire store setter rammen

G7 blir erstattet av en C4 – eventuelt C5 – bestående av Kina, USA, India og Russland. Donald Trump ønsker Japan inn som femte medlem, men Japans rolle blir et stridspunkt. I Beijing ligger det dyp mistillit til japansk opprustning, historisk revisjonisme og konflikter knyttet til teknologi og råvarer, inkludert taiwanske mikroprosessorer og sjeldne jordarter.

Når fire stormakter sitter med tyngden, kan de i praksis gjøre som de vil i saker som ikke rammes inn av tydelig internasjonal rett – slik det skjedde i Venezuela.

Regionale allianser gir sekundære makter spillerom
Ved siden av stormaktenes rammeverk vokser regionale allianser frem. De gir sekundære makter mulighet til å få betydning, men også risiko for å bli brikker i større spill.

NATO går mot oppløsning innen midten av 2027, kanskje tidligere. Overføringen av Grønland fra Danmark til USA kan bli en utløsende faktor. Europeiske advarsler endrer lite: Europa går ikke til krig mot USA, like lite som mot Russland.

AUKUS (Australia, USA og Storbritannia) overlever heller ikke en verden som er delt inn i faste innflytelsessfærer.

EU mot oppløsning – nye blokker tar over

EU forventes også å forsvinne. Signeringen av frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur – og Ursula von der Leyens rolle i prosessen – blir et vendepunkt som fremskynder fallet. Folk i blant annet Frankrike, Polen, Østerrike, Irland og Ungarn ser tydeligere at byråkratiet ikke forsvarer deres interesser, men lar landbruket betale prisen for industriens behov, særlig den tyske.

I tomrommet vokser andre strukturer frem:

Joint Expeditionary Force (JEF), et britisk mini-NATO, omfatter allerede Estland, Latvia, Litauen, Danmark, Norge, Island, Sverige, Finland og Nederland – med Storbritannia som nav. Ukraina kommer til. Samtidig trekkes Island i retning USA i et scenario der Grønland skifter suverenitet. Canada og Grønland ligger på den amerikanske kontinentalsokkelen, og også deler av Island gjør det – en geografi som gir USA appetitt.

I tillegg finnes en «Østfrontallianse» etablert av Bulgaria, Finland, Latvia, Litauen, Polen og Sverige. Fremtiden er usikker fordi organisasjonen foreløpig mangler både budsjett og fast sekretariat.

Polen bygger to prosjekter samtidig

De militære blokkene suppleres av politiske koalisjoner, slik EU tidligere supplerte NATO. Trehavsinitiativet er den viktigste. Det samler Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia. Prosjektet peker tilbake til ideen om en føderasjon mellom Tyskland og Russland – historisk inspirert av det polsk-litauiske samveldet og Józef Piłsudskis Międzymorze-tanke.

Dette er et polsk prosjekt støttet av president Karol Nawrocki (Lov og rettferdighet), mens Østfrontalliansen drives av statsminister Donald Tusk (Borgerkoalisjonen). To parallelle linjer, samme geografiske nerve.

Midtøsten: Ny rivalisering etter 2023

Rivaliseringen mellom Saudi-Arabia og Iran tok slutt med kinesisk mekling i 2023. Nå dominerer en ny rivalisering: Saudi-Arabia mot De forente arabiske emirater. Den viser seg allerede i Jemen og Sudan. De som nylig stod skulder ved skulder, står nå mot hverandre.

Riyadh samler støtte med Pakistan, Tyrkia, Egypt og Somalia. Abu Dhabi, som allerede har militære bånd til fraksjoner i Sudan, Libya og Somalia, beveger seg nærmere Israel og trekker Etiopia inn i sin krets.

Afrika og Latin-Amerika: Nye akser

I Afrika står Alliansen av Sahel-statene – Burkina Faso, Mali og Niger – som den eneste tydelige regionale militæralliansen. Kina og Russland forventes å styrke den.

I Latin-Amerika fungerer ikke lenger ALBA (Den bolivariske alliansen for vårt Amerika) som en samlende kraft. I stedet formes en ny koalisjon rundt Argentina og Chile, med USAs godkjenning.

FN blir værende – men ombygges

Kina, India og Russland vil bevare FN. Dermed har Donald Trump lagt bort planene om å forlate FN-hovedkvarteret. Likevel blir mye av det FN har bygget opp demontert eller endret, for å bringe organisasjonen i samsvar med folkeretten.

Poenget er enkelt: FN er ikke folkeretten. Det er en organisasjon som tidvis har lagt et lag over den. Når verden går tilbake til eldre spilleregler, må også FN tilpasses.