Ovimbundu er en folkegruppe som hovedsakelig bor i Benguela-høylandet i det sentrale Angola. De teller anslagsvis 12 millioner mennesker og er den største folkegruppen i landet.
Faktaboks
- Uttale
-
ovimbundu
ovimbundu
Jonas Savimbi var en av mange ovimbundu som var ledende i firgjøringskampen i Angola på 1960- og 1970-tallet. Foto fra 1990.
Kultur og samfunn
Tradisjonelt har ovimbundu livnært seg av jordbruk, med dyrking av blant annet kassava, mais og søtpotet. Husdyrhold med storfe, geiter og sauer er en vanlig tilleggsnæring. Ovimbundu er også kjent for håndverk som treskjæring, kurvfletting og ulike typer metallarbeid. Musikk, dans og muntlig fortelling spiller ofte en viktig rolle i seremonier og høytider.
Språket deres, umbundu, er et bantuspråk i niger-kongofamilien. De fleste ovimbundu er kristne, men tradisjonell religion praktiseres fremdeles i flere lokalsamfunn. Ovimbundu må ikke forveksles med mbundufolket i det nordlige Angola, som snakker språket kimbundu.
Historie
Ovimbundu var tradisjonelt inndelt i 22 mindre konge- eller høvdingdømmer. Rundt halvparten av disse var samlet i forbundsstaten Mbailundu, som var en betydelig maktfaktor i regionen. Fra 1700-tallet drev ovimbundu utstrakt langdistansehandel mellom portugiserne ved kysten og innlandet i Angola. Mot slutten av 1800-tallet gjorde de sterk motstand mot den portugisiske koloniseringen og ble først innlemmet i kolonistyret i 1902.
I perioden 1961–1974 deltok mange ovimbundu aktivt i frigjøringskampen mot det portugisiske kolonistyret. I dag er fortsatt jordbruk hovednæringen for mange ovimbundu, men urbanisering har ført til økt tilflytting til større byer som Luanda for arbeid og utdanning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.