Amsterdam University Press is a leading publisher of academic books, journals and textbooks in the Humanities and Social Sciences. Our aim is to make current research available to scholars, students, innovators, and the general public. AUP stands for scholarly excellence, global presence, and engagement with the international academic community.

Amsterdam University Press is a leading publisher of academic books, journals and textbooks in the Humanities and Social Sciences. Our aim is to make current research available to scholars, students, innovators, and the general public. AUP stands for scholarly excellence, global presence, and engagement with the international academic community.

Amsterdam University Press is a leading publisher of academic books, journals and textbooks in the Humanities and Social Sciences. Our aim is to make current research available to scholars, students, innovators, and the general public. AUP stands for scholarly excellence, global presence, and engagement with the international academic community.

Philosophy textbook for Mongolian undergraduate and post-graduate students.

Udgivet i forbindelse med Mogens Pahuus's fratrædelse som professor ved Aalborg Universitet.

English summary: Provocative Public Philosophy In 2017, I argued that people with Down syndrome cannot live full lives. This sparked a heated debated in the Norwegian public sphere. This gave rise to a debate over what academics should and should not say in public. A certain form of public philosophy, what I will call provocative public philosophy, was criticized for being harmful, imperialistic, for eroding trust in philosophers, and for creating too much noise. In this article I will, in light (...) of the Down syndrome debate, defend provocative public philosophy against these allegations. -/- Norsk sammendrag: En uttalelse om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv, satte i gang en stor og opphetet debatt i den norske offentligheten i 2017. Denne ga opphav til en mer overordnet debatt om hva akademikere bør og ikke bør si i offentligheten. En viss form for offentlig filosofi, det jeg vil kalle provokativ offentlig filosofi, er blitt utpekt som synder. I denne artikkelen vil jeg, med utgangspunkt i debatten om fullverdige liv, forsvare provokativ offentlig filosofi mot både epistemiske og etiske innvendinger. (shrink)

[Norwegian:] Norske akademikere har reagert negativt på import av amerikanske begrep som woke og kritisk raseteori, fordi de mener den afrikansk-amerikanske tenkningen skal være for snever for norsk kontekst. I denne teksten argumenterer jeg for at afrikansk-amerikansk tenkning ikke bør ansees som en gruppes selvgranskning av deres særegne subjektposisjon, men et filosofisk arbeid som avdekker generelle betingelser for menneskets væren. Jeg belyser først at selv om den afrikansk-amerikanske streben er særskilt, er det mye ved den som for mange også er (...) svært gjenkjennelig. Jeg redegjør for Charles Mills’ argument om afrikansk-amerikanske potensiale for «sort opplysning», før jeg presenterer tre begrep fra ulike grener av afrikansk-amerikansk filosofi: Mills’ ikke-kartesianske væren under begrepet wokeness, Nahum Chandlers paraontologi og Frantz Fanons fenomenologiske begrep rasemessig overhudsskjema. Selv om afrikansk-amerikansk filosofi starter med slaveriets historie i Amerika, avdekkes noe filosofisk vesentlig langt utover den historiske, identitetsmessige og situerte partikulariteten den begynner med. Derfor bør afrikansk-amerikansk filosofi leses og undervises ved norske universiteter. ****** [English:] Some Norwegian academics have reacted negatively to the import of American concepts such as woke and critical race theory, because they hold that theories about blackness do not apply to the Norwegian context. In this text, I argue that African-American philosophy should not be considered mere self-examination, but an inquiry that discloses general conditions of being. I first argue that although the African-American struggle is unique, there are many elements of it that are resoundingly recognizable for othered people in general. I refer to Charles Mills’ argument that black philosophy bears potential for a more general illumination of philosophy, which he calls “Black Enlightenment.” In the main part of the text, I present three concepts from different branches of black philosophy: Mills’ non-Cartesian sums under the heading of wokeness, Nahum Chandler’s paraontology, and Frantz Fanon’s phenomenological concept racial-epidermal schema. Although Black philosophy is rooted in the history of slavery in America, something philosophically significant in general is disclosed beyond the identity, history and situated particularity with which it begins. Therefore, Norwegian academia should not be too quick to dismiss black philosophy as too narrow or niche. (shrink)

In lieu of an abstract, here is a brief excerpt of the content:Reviewed by:Storia dei filosofi: La stoà da Zenone a Panezio (PHerc. 1018), Edizione, traduzione e commentoDiskin ClayDorandi, Tiziano, ed. Filodemo Storia dei filosofi: La stoà da Zenone a Panezio (PHerc. 1018), Edizione, traduzione e commento. Leiden, New York, and Cologne: E. J. Brill, 1994. xvi 1 189 pp. Cloth, Gld. 110.00, $63 (U.S.) (Philosophia Antiqua, 60)The title of this edition of Philodemus is Storia dei filosofi. (...) It translates a more perplexing and tantalizing title in Greek. This is not preserved in the subscription to the Herculaneum papyrus edited here (PHerc. 1018). In the Catologo dei Papiri Ercolanesi (Bibliopolis: Naples 1979) the title of this treatise is given as [Filodümoy | Perç t©n ½p̄ Zünvnoq Stvik©n kaç ađrª | sevn ápŒntvn | q ]t [¼ ]x [oi..... ] | Sy [ntŒjevq t©n filos¿fvn | b¼bloq ]. This is approximately the title Agosto Traversa gave the work in his edition, Index Stoicorum Herculanensis (Genoa 1952). The reader will appreciate how ambitious Traversa’s supplements are. The inspiration for his title comes from the title Domenico Comparetti gave its companion work, PHerc. 1021 (1164), Filodümoy S′ntajiq [End Page 146] filos¿fvn. Comparetti’s inspiration was the notice in Diogenes Laertius, who cites the tenth book of Philodemus’ ï t©n filos¿fvn s′ntajiq (10.3). This second history of a philosophical school has long been known under the title that S. Mekler chose for it at the beginning of this century, Academicorum Philosophorum Index Herculanensis (Berlin 1902). The fact is that the word s′ntajiq occurs in neither of Philodemus’ companion treatises on the history of the Academic and Stoic philosophers.In both treatises and in PHerc. 1021 especially, Philodemus is generous with dates. He writes the nearly parallel histories of these schools from their foundation by Plato and Zeno of Citium down to his own day. Philodemus dates are not certain. Ca. 110–40 b.c.e. are the dates commonly given. Only a few lines are missing from the protected innermost midollo of PHerc. 1021, and the text of the last columns makes it clear that Philodemus has taken his history of the Academy down to his own day, not that of his master in Athens, Zeno of Sidon. He speaks of Menekrates of Mytilene (a student of Antiochus of Ascalon) as resident in Sicily “until recently” (24, 8–11) and of students of Antiochus who are “our acquaintances” (35, 5–8). The last words of the papyrus are: “[of the sects and successions beginning with Eucleides and those beginning with Plato, and the other sects and successions that came after these a collection....” The word which comes closest to giving us a title for these histories of Philodemus is syna [gvgü (col. 36, 19). If these two treatises belong to the work entitled “The Ordering of the Philosophers” it is plain that Philodemus’ inspiration is Apollodoros of Athens’ vast Xronikî s′ntajiq, which Philodemus made great use of in his Academicorum Historia and which he uses sparingly in his Stoicorum Historia. (He is named as Apollodoros “the man of letters”—¸ grammatik¿q —at the end of Philodemus’ Stoicorum Historia, col. 69. 4–5.)In lack of a title in the subscription to PHerc. 1018, Dorandi’s Storia dei filosofi is as good description as any. Philodemus is interested in the succession, lives, and characters of the Stoics whose history he writes—not their philosophy. A review of Dorandi’s Stoicorum Historia should offer a brief review of the companion edition of Philodemus’ history of the Academic philosophers that preceded it, for it seems clear from the end of PHerc. 1021 that Philodemus’ history of the Academic philosophers came first. Dorandi published Filodemo · Storia dei filosofi: Platone e l’Academia (PHerc. 1021 e 164) as volume 12 of Marcello Gigante’s La Scuola di Epicuro (Bibliopolis: Naples, 1991). The format of both volumes is strikingly similar: both contain introductions to Philodemus as a historian, first of the Academy and then of the Stoa; both give a survey of Philodemus’ sources in writing his histories. In both volumes a description of the papyri edited precedes Dorandi’s scrupulous and exacting editions of... (shrink)

John Rawls' bog En teori om retfærdighed er blandt de absolut vigtigste værker i det 20. århundredes politiske filosofi. Det udkom første gang i 1971 og markerede et brud med en udbredt skepsis over for normative politiske teorier, det vil sige teorier, om hvorledes samfundet bør være indrettet. Med en sofistikeret version af klassisk kontraktteori argumenterer Rawls for en socialliberal vision om retfærdighed, hvor enhver sikres en frihed, der er forenelig med alles tilsvarende frihed, hvor de økonomisk dårligst stillede (...) skal stilles bedst muligt. I nærværende antologi diskuterer en række forskere vigtige temaer i såvel det nævnte hovedværk, som hans øvrige forfatterskab. Bidragene introducerer derved ikke blot til Rawls' politiske filosofi, men også til diskussioner, der står helt centralt i nyere politisk teori såsom vores forhold til fremtidige generationer, civil ulydighed og global retfærdighed. (shrink)

Troppo spesso lo specialismo, pur indispensabile, impedisce una proficua collaborazione tra studiosi. È pensando a un territorio al cui centro si colloca il testo o, meglio, i testi, nella fattispecie di filosofi e scienziati, che è stata disegnata la geografia del convegno; per far incontrare editori di testi, storici della filosofia e della scienza, storici del libro, bibliografi e biblioteconomisti, informatici ed esperti di manoscritti.

Hva er egentlig håp? Hva gjør vi egentlig når vi håper på noe? Den internasjonalt anerkjente filosofen Lars Fr. H. Svendsen vender denne gangen blikket mot håpet - og det er ikke helt uten grunn. Vi trenger det kanskje mer enn noensinne. Den ukrainske befolkningens reaksjon på russernes invasjon i februar 2022 vekket til live en gammel idé hos Lars Fr. H. Svendsen om å skrive en håpets filosofi. I mangfoldet av følelser i den ukrainske befolkningen, som raseri, fortvilelse (...) og sorg, så var det håpet som sto fremst - håpet om at de ville kunne stå imot angrepet fra den russiske overmakten og bevare friheten. I Håpets filosofi tar Svendsen oss med på en reise i filosofihistorien og viser hva de mest sentrale tenkerne har skrevet om håp. Som alltid med skarpe analyser, innsikt og snert fra en av våre beste formidlere av filosofi. (shrink)