blind

Norsk

Adjektiv

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som helt mangler syn; som ikke kan se
2. (overført) som mangler innsikt i noe; ukritisk

   Sjefen min er blind for egne feil.

   Partier med blind tro på markedskreftene trenger knapt nok politikk.

   Er blind lydighet fra barna et tegn på god barneoppdagelse?

3. Uten mål og mening.

   Blind vold skjer per definisjon uprovosert.

Etymologi

Fra norrønt blindr

Synonymer

• ukritisk

Faste uttrykk

• blind høne finner også korn
• kjærlighet gjør blind

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
blind	blind	blindt	blinde	blinde	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
blind	blindere	blindest	(bokmål/riksmål)
blind	blindare	blindast	(nynorsk)

Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.

Oversettelser

som helt mangler syn

dansk: blind da(da) engelsk: blind en(en) fransk: aveugle fr(fr) italiensk: cieco it(it)

nederlandsk: blind nl(nl) portugisisk: cego pt(pt) spansk: ciego es(es) svensk: blind sv(sv) tysk: blind de(de)

Adverb

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kritkkløst

   Det er lett å stirre seg blind på løsninger.

   Det er ikke riktig å stirre blindt på hva andre har gjort før deg.

2. uten resultat

   Søket endte blindt.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

---

Dansk

Adjektiv

blind

1. blind

---

Engelsk

Adjektiv

blind (komparativ blinder, superlativ blindest)

1. blind

Substantiv

blind (flertall: blinds)

1. gardin, rullegardin

---

Nederlandsk

Adjektiv

blind, blinde (komparaitv blinder, blindere; superlativ blindst, blindste)

1. blind

---

Svensk

Adjektiv

blind

1. blind

---

Tysk

Adjektiv

blind (komparativ blinder, superlativ am blindesten)

1. blind