VM i fotball er et stort, internasjonalt idrettsarrangement. Supportere under en VM-kamp mellom Brasil og Kroatia i 2014.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Frankrikes trener Didier Deschamps kastes i luften etter at Frankrike vant 4–2 over Kroatia i VM-finalen i 2018. Kylian Mbappé til venstre i bildet.
VM i 2018
Av /NTB Scanpix.

Verdensmesterskapet (VM) i fotball for menn er en internasjonal fotballturnering som har vært arrangert av FIFA siden 1930. Sluttspillene arrangeres hvert fjerde år og regnes som verdens største idrettsarrangement.

Brasil har deltatt i samtlige fotball-VM og vunnet fem ganger. Begge deler er rekord. På plassen bak kommer (Vest-)Tyskland og Italia med fire seirer hver. Argentina vant VM i 2022 etter finaleseier over Frankrike.

Det norske landslaget har kvalifisert seg fire ganger, i 1938, 1994, 1998 og 2026, og i 2026 nådde de kvartfinalen.

Organisering

I det første mesterskapet i 1930 deltok 13 land. Mellom 1934 og 1978 var det faste antallet 16 land, før det økte til 24 i 1982. Fra 1998 til 2022 var det 32 land i sluttspillet. Fra VM i USA, Canada og Mexico i 2026 består VM-sluttspillet av 48 land.

Kvalifisering

Fra åpningskampen i fotball-VM 2010 mellom Mexico og Sør-Afrika på Soccer City i Johannesburg 11. juni.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Arrangørlandene er automatisk kvalifisert. De resterende 45 landene kvalifiserte seg gjennom gruppespill med nasjoner fra samme verdensdel og forbund. De ulike forbundene har ulike antall plasser i VM:

  • Det europeiske fotballforbundet UEFA: 16 direkteplasser
  • Det søramerikanske fotballforbundet (CONMEBOL): 6 direkteplasser + 1 playoff-plass
  • Forbundet for afrikanske land (CAF): 9 direkteplasser + 1 playoff-plass
  • Forbundet for Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia (CONCACAF): 6 direkteplasser (3 til deltagerlandene) + 2 playoff-plasser
  • Det asiatiske fotballforbundet, inkludert Australia (AFC): 8 direkteplasser + 1 playoff-plass
  • Det oseaniske fotballforbund (OFC): 1 direkteplass + 1 playoff-plass.

De seks landene med playoff-plass møtte hverandre i mars 2026 for å spille om de de to siste plassene i VM-sluttspillet.

Sluttspillet

Turneringen starter med et seriespill i grupper. De 48 landene er fordelt på tolv grupper med fire lag i hver.

De to beste lagene i hver gruppe og de åtte beste treerne går videre til utslagsrundene (16-delsfinaler). 16-delsfinalene følges av åttedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og til slutt finale, som i vanlig cupspill. Det spilles også en bronsefinale mellom de tapende semifinalistene.

Historie

Det første fotball-VM for menn ble arrangert i 1930 i Uruguay, og hjemmelaget Uruguay vant finalekampen 4-2 mot Argentina. Bildet viser det det urugayanske laget: Álvaro Gestido, José Nasazzi, Enrique Ballestero, Ernesto Mascheroni, José Leandro Andrade og Lorenzo Fernández. Nederst: Pablo Dorado, Héctor Scarone, Héctor Castro, José Pedro Cea og Victoriano Santos Iriarte.

/Los Sports.
Lisens: fri

Den moderne fotballen ble til i Storbritannia på slutten av 1800-tallet, og britene dominerte landslagsfotballen til ut på 1900-tallet med OL-gull både i 1908 og 1912. For øvrig viste engelskmennene liten interesse for internasjonale turneringer, og holdt seg borte fra VM helt til 1950.

FIFA-president Jules Rimet (1873–1956) var den største pådriveren for å få etablert et verdensmesterskap i fotball. I 1930 lyktes FIFA i å arrangere det første mesterskapet. 13 land deltok, mens tre land takket nei til å bli med.

De første verdensmesterskapene møtte begrenset interesse. Etter hvert økte interessen voldsomt, og fotball-VM er siden 1960-årene den enkeltbegivenheten som får størst oppmerksomhet verden over.

Dominans

Jules Rimet-trofeet ble oppkalt etter FIFA-presidenten som etablerte VM-sluttspillet. Pokalen ble delt ut til VM-vinnerne fra 1930 til og med VM i 1970 da Brasil vant for tredje gang og fikk trofeet til odel og eie.
Foto av Jules RImet-troféet
Av /Shutterstock.

Da Europa ble sterkt svekket under og etter første verdenskrig, overtok søramerikanske land hegemoniet. Uruguay vant OL i 1924 og det første VM i 1930 på hjemmebane. Italia vant både i 1934 og 1938. Mesterskapene i 1942 og 1946 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.

Brasil

Etter andre verdenskrig har Brasil dominert, med VM-seiere i 1958, 1962, 1970, 1994 og 2002. Etter at landet vant verdensmesterskapet for tredje gang i 1970, fikk de vandrepokalen (Jules Rimet-trofeet) til odel og eie.

Argentina

Argentina vant VM på hjemmebane i 1978, før de også gikk til topps i 1986 anført av Diego Maradona. I 1990, 2014 og 2026 var Argentina tapende finalist. I 2022 vant de sitt tredje verdensmesterskap.

Europa

I Europa har (Vest-)Tyskland, Italia, Frankrike og Spania vært de dominerende lagene. Tyskerne har spilt hele åtte VM-finaler etter 1950, med fire VM-titler som resultat, senest i Brasil i 2014 da de slo Argentina 1–0 i finalen. Italia har spilt til sammen seks VM-finaler, med fire seiere og to tap. Frankrike har spilt fire VM-finaler og vunnet to, mens Spania har spilt to finaler og vunnet begge.

Norge i VM

Norge kvalifiserte seg til VM i 1938, 1994, 1998 og 2026. Norge ble slått ut i åttedelsfinalen både i 1938 og 1998, mens i 2026 nådde de kvartfinalen.

Kjetil Rekdal var inntil 2026 toppscorer for Norge med to VM-mål. Rekdal scoret seiersmålet da Norge slo Brasil under VM i 1998. Erling Braut Haaland er toppscorer med syv VM-mål, alle i mesterskapet i 2026.

Fremtredende spillere og trenere

Brasilianske Pelé er den eneste spilleren som har blitt verdensmester tre ganger (1958, 1962 og 1970). Cafu, som også er fra Brasil, er den eneste spilleren som har spilt tre finaler (1994, 1998 og 2002).

Franske Kylian Mbappé er den som gjennom tidene har scoret flest mål i VM-sluttspill (22). Just Fontaine, også fra Frankrike, er spilleren med flest scoringer i ett og samme sluttspill (13 i VM i Sverige i 1958). Cristiano Ronaldo og Lionel Messi er de eneste som har deltatt i seks verdensmesterskap. To spillere har scoret hattrick i en VM finale; Geoff Hurst for England i 1966 og Kylian Mbappé for Frankrike i 2022.

Det er tre personer som har vunnet VM som spiller og trener. Mario Zagallo vant fotball-VM som spiller for Brasil i 1958 og 1962 og som trener i 1970. Franz Beckenbauer ble verdensmester med Vest-Tyskland i 1974 og ledet samme lag til seier i 1990. Didier Deschamps gjorde det samme for Frankrike i 1998 og 2018.

Etter hvert mesterskap kårer FIFA blant annet beste spiller, som tildeles trofeet Gullballen, og beste målvakt, som får trofeet Gullhansken.

Kontroversielle VM

Flere av verdensmesterskapene som har blitt arrangert av FIFA har vært omdiskutert. I 1934 var Italia vertsland for fotball-VM. Italia hadde hatt et fascistisk styresett siden 1920-tallet, ledet av Benito Mussolini.

Fotball–VM i Argentina i 1978 var også kontroversielt. To år før mesterskapet hadde landet fått et brutalt militærdiktatur som tok livet av flere tusen mennesker. Like ved finalearenaen, Estadio Monumental Antonio V Liberti i Buenos Aires, lå sjøkrigsskolen. Dette var et beryktet fengsel og torturkammer som ble benyttet under mesterskapet.

I 2022 ble VM arrangert i Qatar. Beslutningen om å gi VM til Qatar er en av de mest omdiskuterte avgjørelsene som er tatt av FIFA. Qatar vant avstemningen i 2010 mens Sepp Blatter var president. Gjennomføringen av VM skjedde mens Gianni Infantino var FIFAs leder.

Kritikken mot å tildele VM til Qatar gikk i første omgang ut på at landet ikke hadde fotballstadioner og infrastruktur, og måtte bygge alt fra grunnen av. Varmen i Qatar på sommeren, når VM vanligvis arrangeres, er så intens at hele mesterskapet måtte flyttes til vinteren. Alle tidligere verdensmesterskap hadde blitt arrangert i perioden mai–juli. Qatars brudd på menneskerettigheter, forbud mot homofili og liten aksept for LHBT-personer var også med på å gjøre tildelingen svært omdiskutert.

Etter hvert kom det også frem opplysninger om at bygningsarbeiderne, som i hovedsak var migrantarbeidere, hadde svært begrensede rettigheter.

VM-finaler

Det nåværende vinnertrofeet i fotball-VM for herrer ble delt ut for første gang under VM i 1974.
Foto av VM-trofeet
Av /Shutterstock.
År og vertsland Finalelag Resultat
1930 i Uruguay Uruguay–Argentina 4–2
1934 i Italia Italia–Tsjekkoslovakia 2–1 (etter ekstraomganger)
1938 i Frankrike Italia–Ungarn 4–2
1950 i Brasil 1. Uruguay; 2. Brasil (ingen finale)*
1954 i Sveits Vest-Tyskland–Ungarn 3–2
1958 i Sverige Brasil–Sverige 5–2
1962 i Chile Brasil–Tsjekkoslovakia 3–1
1966 i England England–Vest-Tyskland 4–2 (etter ekstraomganger)
1970 i Mexico Brasil–Italia 4–1
1974 i Vest-Tyskland Vest-Tyskland–Nederland 2–1
1978 i Argentina Argentina–Nederland 3–1 (etter ekstraomganger)
1982 i Spania Italia–Vest-Tyskland 3–1
1986 i Mexico Argentina–Vest-Tyskland 3–2
1990 i Italia Vest-Tyskland–Argentina 1–0
1994 i USA Brasil–Italia 0–0 Brasil vant 3–2 på straffespark
1998 i Frankrike Frankrike–Brasil 3–0
2002 i Japan/Sør-Korea Brasil–Tyskland 2–0
2006 i Tyskland Italia–Frankrike 1–1 Italia vant 5–3 på straffespark
2010 i Sør-Afrika Spania–Nederland 1–0 (etter ekstraomganger)
2014 i Brasil Tyskland–Argentina 1–0 (etter ekstraomganger)
2018 i Russland Frankrike-Kroatia 4–2
2022 i Qatar Argentina–Frankrike 3–3 Argentina vant 4–2 på straffespark
2026 i Canada, Mexico og USA Spania–Argentina 1–0 (etter ekstraomganger)

* I 1950 i Brasil var det sluttspill mellom de fire puljevinnerne (Sverige, Spania, Brasil og Uruguay) i stedet for ren finale. Det ble likevel en slags finale i og med at bare de to lagene som hadde mulighet for å bli verdensmester, Brasil og Uruguay, møttes i den siste kampen, som endte med seier til Uruguay.

Antall mesterskap Land
5 Brasil
4 Italia
4 (Vest-)Tyskland
3 Argentina
2 Uruguay, Frankrike, Spania
1 England

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (11)

skrev Torbjørn Ekholm

Skrivefeil liste: Sånn skrives; Argentina.
Straffekonkurransen mellom Argentina og Frankrike endte: 4 - 2.
Mvh.

Torbjørn Ekholm.

svarte Jan Holm

Takk. Rettet nå.
Hilsen Jan

skrev Torbjørn Ekholm

Helt i orden, Jan.

God helg.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

skrev Torbjørn Ekholm

I oversikten over antall mesterskap til hver nasjon. Fjern en "e" i Argentina. Aergentina ser noe dumt ut.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

svarte Jan Holm

Redaksjonen hadde lagt inn en lenke til Sportsklubben Grane, som ikke er Skiens-klubben, men Grane fra Nordstrand i Oslo, som vant det første norske cupmesterskapet i 1902. Skiens-klubben er fortsatt registrert som lag i Norges Fotballforbund, som: Skiens Grane, IF (Idrettsforeningen). Navnet er tidligere også skrevet med bindestrek, IF Skiens-Grane, blant annet i boka Aktive fotballspillere, bind 2, fra 1953.

skrev Torbjørn Ekholm

Takk for informativ beskjed, Jan.
God helg ønskes deg.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

skrev Torbjørn Ekholm

I presenteringen av nasjonenes meritter er det en feil. Frankrike vant sitt andre gull (2018) i Russland, ikke i Tyskland.
Håper dette korrigeres raskt. Går vel litt fort i svingene her.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

skrev Torbjørn Ekholm

Så vidt jeg vet har Ademir scoret 9 mål i VM. 1950.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

svarte Jan Holm

Takk for tips. Det riktige er ni mål, ja. Det står både åtte og ni mål på internettstatistikker, men ifølge FIFAs egen statistikk scoret Ademir ni mål, to mot Mexico, ett mot Jugoslavia, fire mot Sverige og to mot Spania.
Mvh
Jan

skrev Torbjørn Ekholm

Jeg satt bare å kikket gjennom artikkelen da jeg oppdaget det. Holder på med en egen oversikt på toppscorerne. Skal på biblioteket snart vedrørende, vm i 1934. Historikken rundt: Nejedly kontra Conen og Schiavio. Stygg historisk sak av fifa. Tror artikkelen deres rundt vm er helt ok nå.

Mvh.

Torbjørn Ekholm.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.