Tom Lund

• A-landskamper (1971–1982): 47. Mål: 12
• Kamper på aldersbestemte landslag: 11. Mål: 5
• Lag: Lillestrøm Sportsklubb (LSK)

Tommy var navnet foreldrene ønsket å gi sin sønn. Det ble han også hetende, men i kirkeboken står det Tom Arne. Presten godtok ikke Tommy. Fotballen kom tidlig inn i Tom Lunds liv. Fra barnevognen så han sin far og onkel i aksjon på trening og i kamper. Men morsarven har trolig betydd like mye. Moren spilte håndball og drev med friidrett. Tom Lund ble en ener også i disse idrettsgrenene, best i tikamp og stavsprang. Han var et multitalent, spilte på A-laget både i ishockey og bandy og oppnådde gode resultater i skøyteløp.

Tom Lund hadde sin egen «fotball-løkke», hagen hjemme der ni epletrær var motspillere. I timevis stod han og trente på å skru ballen mellom trærne, som også ble brukt som «rundingsbøyer» når han løp med ballen. Det lange steget ble et varemerke, det samme ble evnen til å ta presise frispark og skru ballen direkte i mål. Han var like god med begge ben og en habil hodespiller.

Liten, tynn og veik het det lenge om den nye LSK-rekrutten. Det han de første årene manglet av fysikk, ble likevel mer enn oppveid av andre kvaliteter, blant annet en enorm seiersvilje. Lund var dessuten flink til å bruke også innsiden av hodet.

Etter en sesong på lilleputtlaget til Fram kom han som åtteåring til Lillestrøm og Åråsen. Mens han ennå var guttespiller, ble han i 1966 norgesmester for junior. Året etter kom han på LSKs A-lag og debuterte på juniorlandslaget i en nordisk turnering i Lahtis. Samme år scoret han på Råsunda da juniorene for første gang slo Sverige.

Tom Lund bidro sterkt til at LSK klarte å spille seg opp fra tredje- til førstedivisjon, og han scoret seiersmålet da LSK vant serien i 1976. Fristende tilbud fra andre klubber takket han konsekvent nei til. 20 år gammel debuterte han på A-landslaget og scoret sitt første landslagsmål i 1972 mot Island. Norge var på denne tiden ingen fotballstormakt, men Tommy utmerket seg. Proffagenter stod snart i kø på Åråsen: Real Madrid, Leeds, Middlesbrough, Feyenoord, Bayern München og flere ønsket Lund på laget. Ajax ville ha ham som erstatter for selveste Johan Cruyff. Samtlige fikk avslag fra Lillestrøm-patrioten.

Etter skader og operasjoner som ødela to sesonger, kom Lund tilbake på banen i 1981, bedre enn noensinne. Han bidro sterkt til at Norge slo England på Ullevaal i VM-kvalifisering og var kaptein da LSK vant sitt tredje cupmesterskap.

I en tid da fotball i Norge ennå var amatøridrett, skaffet Lund seg et levebrød ved å ta handelsutdannelse og starte sitt eget firma, Tom Lund Sport AS.

En bronsestatue av Tom Lund kalt Steget av Bjørn Sørvang Hansen ble avduket i 1990 utenfor Lillestrøms hjemmearena Åråsen stadion.

• Sportsjournalistenes statuett som årets beste norske idrettsutøver i 1981.
• Årets spiller i VGs kåring i 1977 og i 1981
• Årets spiss i 1976, 1977, 1981 og 1982.
• Toppscorer i eliteserien i 1978 (17 mål)

• Lillestrøm Sportsklubb
• norsk fotball
• Eliteserien
• norske cupfinaler i fotball

• Norvall Skreien: Norsk biografisk leksikon 2
• Haaland, Jon, Tommy, Cappelen, 1982
• Sæter, Svein og Johan L. Øiestad, A-laget – Norges 25 største fotballspillere gjennom tidene, Damm, 2005