Faktaboks

Montmartre
Uttale

mɔmartr

Utsikt mot Montmartre med basilikaen Sacré-Cœur på toppen av Colline de Montmartre.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Molin Rouge – Den Røde Møllen
Molin Rouge
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Montmartre er hoveddelen av det 18. arrondissement i det nordlige Paris. Bydelen har 188 446 innbyggere (2021). Med sine 130 meter, er Montmartre-høyden det høyeste naturlige punktet i Paris, og gir en spektakulær utsikt over byen, spesielt fra plassen foran Sacré-Cœur-basilikaen, bygget i perioden 1875–1911. Montmartre er blant Paris' mest populære turistmål, og er preget av sin historie som Bohemkunstnernes sentrum. Også i dag er det mange kunstnerne som arbeider og stiller ut i området. Rundt Place du Tertre tilbyr portrettmalere og karikaturtegnere sine tjenester til besøkende hver dag.

Historikk

Montmartre har vært bebodd siden gallo-romersk tid, og navnet stammer fra latin, sannsynligvis «Mons Martis» (Mars-høyden) eller «Mont des Martyrs» etter St. Denis, Paris’ første biskop, som ifølge tradisjonen ble halshugget der på 200-tallet. På 1100-tallet kjøpte kong Ludvig VI området, bygde kirken Saint-Pierre de Montmartre og grunnla et benediktinerkloster som dominerte høyden i flere århundrer. Montmartre var lenge en landsby preget av vindmøller, gruvevirksomhet (steinbrudd og gipsgruver), landbruk og vingårder.

Montmartres vintradisjon

Det dyrkes fortsatt vin ved Montmartre. Den mest kjente vingården er Clos Montmartre, som ligger i hjertet av bydelen, nær Sacré-Cœur. Denne vingården ble anlagt i 1933 som en hyllest til Montmartres lange vintradisjon. Hvert år i oktober feires drueinnhøstingen med den tradisjonsrike vinfestivalen Fête des Vendanges de Montmartre, med parade, konserter, smaksprøver og omvisninger i vinmarkene. Vinen fra Clos Montmartre er ikke kjent for å være blant de beste i Frankrike, men den har stor symbolsk verdi og er et levende minne om bydelens historie og kulturarv.

Tollmurer

Kabaretteateret Chat Noir – Den Svarte Katten
Kabaretteateret Chat Noir
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Montmartre lå utenfor Paris' tollgrenser fram til 1860. Den såkalte «Mur des Fermiers généraux» (Fermier-general-muren) ble bygd på slutten av 1700-tallet for å kreve inn toll på varer inn til byen. Montmartre befant seg rett utenfor denne muren, noe som gjorde at mat og drikke kunne selges billigere enn inne i byen. Dette tiltrakk både arbeidere, kunstnere og festglade parisere, og la grunnlaget for områdets særegne preg. I 1860 ble muren revet og Montmartre innlemmet i Paris som en del av det 18. arrondissement, men Montmartre beholdt sitt særpreg som et sentrum for kunst og underholdning.

Bohemtiden

Fra 1870-tallet og inn i «la Belle Époque» (cirka 1872–1914), utviklet Montmartre seg til et bohemsk sentrum. Billige priser, fravær av byskatt og et fritt miljø tiltrakk seg kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec, Théophile-Alexandre Steinlen, Pablo Picasso, Amedeo Modigliani, Maurice Utrillo, samt forfattere og musikere. Området var preget av små kafeer, bistroer, kabareter og dansesteder, og det oppsto en unik blanding av arbeiderklasse, kunstnere og borgerskap.

Underholdningens storhetstid

Montmartre ble kjent for sitt natteliv og sine mange underholdningssteder. Allerede på midten av 1800-tallet fantes det dansesteder og guinguetter (utendørs serveringssteder med dans). Men det var i tiårene etter 1880 at Montmartre fikk sin storhetstid som underholdnings- og fornøyelsesdistrikt. Le Chat Noir, etablert i 1881, ble verdens første moderne kabaretteater. Moulin Rouge, etablert i 1889, markerte høydepunktet for Montmartres underholdningsliv. Her ble cancan-dansen berømt, og stedet ble et symbol på frihet og dekadanse. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Montmartre et av Europas viktigste sentre for kabaret, dans og teater. Området hadde over 40 underholdningssteder rundt år 1900, og i tillegg til parisere tiltrakk Montmartre turister fra hele verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.