Henry Johansen

«Tippen» debuterte på landslaget 10. oktober 1926 i en kamp mot Polen i Fredrikstad, der Norge tapte 3–4. Det var for øvrig den første landskamp som ble overført i norsk radio. Noen suksess for «Tippen» ble ikke denne kampen, og han kom ikke tilbake på laget før i 1929. I to sesonger var Gunnar Christensen fra skiensklubben Odd den faste mann mellom stengene på landslaget, men 1929 ble Christensen syk, og «Tippen» fikk en ny sjanse. Den første matchen var et oppgjør mot Nederland på Ullevaal.

I 42 av de neste 46 landskampene var «Tippen» på plass. Gjennom en snau tiårsperiode var han landslagets sikre siste skanse og kom til å prege laget nesten mer enn noen annen spiller. Han bidro i høy grad til de store triumfene som fulgte, blant annet 5–2-seieren over Danmark i Idrætsparken i København i 1929, seieren 2–1 over Sverige samme år, som gjorde Norge til nordiske mestre, OL-kampene i 1936 og ikke minst i VM-matchen mot Italia i Marseille i 1938, der Norge tapte 1–2 etter ekstraomganger. Under de olympiske lekene i Berlin i 1936 ble det bronsemedalje til Norge, og «Tippen» holdt buret rent under bronselagets dramatiske oppgjør mot hjemmelaget Tyskland, der Norge vant 2–0.

Henry Johansen fikk i alt 48 landskamper, et imponerende tall på bakgrunn av de forholdsvis sparsomme landskampforbindelser vi hadde den gang. Han satte punktum 9. november 1938 i et møte med England i Newcastle. Da var det gått over 12 år siden debuten i Fredrikstad.

Foruten bronsemedaljen fra Berlin fikk Henry Johansen Norges Fotballforbunds gullmerke for sin innsats, og allerede i 1934 fikk han den ettertraktede gullklokken for 25 landskamper. I hele sin idrettskarriere forble «Tippen» tro mot sin barndoms klubb, Vålerengens Idrettsforening. Han ble æresmedlem av foreningen, som han gjennom årene også representerte i en rekke andre idrettsgrener enn fotball.

Han var en uhyre allsidig idrettsbegavelse, som syslet med ski, bandy, ishockey, tennis og friidrett. Da han i 1938 ble tildelt Egebergs ærespris, var det innsatsen i hoppsporten som veide tyngst ved siden av målvaktkarrieren. Det var spesielt etter at Henry Johansen hadde fylt 32 år at han leverte en lang rekke fine hopprestasjoner, som resulterte i seirer og Damenes pokal i seniorklassen.

Ved begynnelsen av andre verdenskrig i Norge skrev Henry Johansen boken På vakt i Norges mål, hvor han livfullt skildret hvordan det var å være siste mann på skansen i en rekke av de mest ærerike landskamper som Norge har spilt. Senere hadde Johansen en tid agentur for sportsartikler, og han arbeidet for Statens Velferdskontor for Handelsflåten og som vaktmester på Lakkegata skole.