Fremmedartslista er er en liste over innførte arter i Norge, og hvor artene risikovurderes. I Fremmedartslista vurderer eksperter hvordan de innførte artene kan påvirke norsk natur. Artene plasseres også i kategorier for økologisk risiko, fra ingen kjent risiko til svært høy risiko. For eksempel er både pattedyret mink og planten kanadagullris vurdert å utgjøre svært høy risiko for norsk natur. Fremmedartslista brukes for å gi kunnskap til de som jobber med naturforvaltning, og er viktig for de som vurderer tiltak og regler om fremmede arter.
Fremmedartslista
Organisering
Fremmedartslista utarbeides av Artsdatabanken og er uavhengig av miljømyndighetenes forbudsliste for arter i Norge. Arbeidet er organisert i flere ekspertkomiteer, med eksperter fra ulike fagmiljøer, og disse publiserer sitt arbeid etter om lag ett års tid. Hvert sjette år lanserer Artsdatabanken en fullstendig fremmedartsliste. Forrige gang en fullstendig fremmedartsliste ble publisert var i 2023. Neste gang en ny liste lanseres er i 2029.
Kategorier
Matrise for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt fra fremmede arter, som fagekspertene til Artsdatabanken vurderer fremmde arter etter.
I Fremmedartslista er artene plassert i kategorier fra Ingen kjent risiko til Svært høy risiko. Det er 318 arter som er vurdert til svært høy risiko (2023).
| Kategori | Forkortelse | Økologisk effekt og invasjonspotensial |
|---|---|---|
| Svært høy risiko | SE | stor økologisk effekt og stort invasjonspotensial |
| Høy risiko | HI | middels eller stor økologisk effekt eller moderat eller stort invasjonspotensial |
| Potensielt høy risiko | PH | stor økologisk effekt eller stort invasjonspotensial |
| Lav risiko | LO | middels eller lavere økologisk effekt eller moderat eller lavere invasjonspotensial |
| Ingen kjent risiko | NK | ingen kjent økologisk effekt og lite invasjonspotensial |
| Ikke vurdert |
Mink er blant artene som har etablert seg i Norge og som både har stor økologisk effekt og stort invasjonspotensiale, den har derfor fått kategorien «svært høy risiko». Noen andre arter i denne kategorien er harlekinmarihøne, kanadagås og plantene sitkagran, parkslirekne og tromsøpalme.
Bananflue er en art som har etablert seg i Norge, men som er kategorisert som «lav risiko» fordi den ikke har noen kjente økologiske effekter og moderat invasjonspotensiale. Moskusfe og tuja er andre velkjente arter som har blitt (re-)introdusert i Norge etter 1800, men som ikke anses for å utgjøre noen risiko for norsk natur.
Dørstokkarter
I tillegg er en rekke arter plassert i kategorien dørstokkart. Dette er fremmede arter som i per i dag ikke er etablert i Norge, men som trolig kan etablere seg innen de nærmeste femti år. For å bli vurdert som dørstokkart må arten være etablert i et naboland og potensielt kunne komme til Norge på egen hånd, eller finnes naturlig andre steder, men kunne tenkes på flyttes til Norge tilfeldig som følge av menneskelig aktiviteter.
Blant kjente dørstokkarter i Norge finner vi mårhund, kongekrabbe og svartmunnet kutling. Denne fisken er opprinnelig fra Det kaspiske hav og har blant annet etablert seg på store områder i Nord-Amerika og i Østersjøen.
Risikovurdering
2342 fremmede arter er risikovurdert for Fastlands-Norge og Svalbard. Av disse er 318 arter er vurdert til å utgjøre en høy eller svært høy økologisk risiko. Totalt 488 arter er vurdert til å være dørstokkarter. I tillegg finnes det en del fremmede arter som av ulike grunner ikke er risikovurderte.
Historikk
Den første oversikten ble utarbeidet av Artsdatabanken i 2007. I 2011/2012 foretok Artsdatabanken den andre risikovurderingen av fremmede arter i norsk natur, ved hjelp av ny metodikk utviklet av norske forskningsmiljøer. Resultatet av arbeidet ble lagt frem i form av publikasjonen Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. I 2018 publiserte Artsdatabanken nye vurderinger av fremmede arter i Norge, og oversikten endret da navn fra Norsk svarteliste til Fremmedartslista.
En ny liste ble publisert i 2023.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.