Dardanellene

Dardanellene har gjennom historien hatt stor strategisk betydning som innfallsport til Svartehavet. Siden grekerne anla Bysants ved Bosporos og kolonier ved Svartehavet har Dardanellene vært en viktig forbindelsesvei for sjøhandelen.

I Hellesponten – det greske navnet på sundet – utkjempet de greske statsforbundene i 405 fvt. Peloponneskrigens viktigste sjøslag.

Dardanellenes strategiske og sjøfartsmessige betydning steg med Konstantinopels vekst og handelen med svartehavslandene. Tyrkerne befestet Dardanellene straks etter 1453 og oppførte etter hvert en rekke festninger på begge sider av stredet.

Ifølge Londonavtalen av 1841 mellom stormaktene og Tyrkia måtte ikke-tyrkiske skip ha tillatelse fra Tyrkia for å få adgang til Svartehavet. Under Krimkrigen i 1855–1856 ble Dardanellene åpnet for den fransk-britiske flåten. Tyrkernes sperring av Dardanellene med Bosporos og Russlands krav om stredets åpning ble fra midten av 1800-tallet stadig gjenstand for storpolitiske konflikter.

Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Gallipolifelttoget i 1915. Ved freden i Lausanne i 1923 ble det bestemt at Dardanellene ikke skulle befestes, og det ble trukket opp regler for ikke-tyrkiske krigsskips passasje gjennom stredet. Den tyrkiske misnøyen med disse demilitariseringsbestemmelsene resulterte i en ny avtale i Montreux i 1936, der Tyrkia fikk full rett til å befeste stredet, men handelsskip skulle ha fri passasje i krigs- og fredstid.

I 1945 krevde Sovjetunionen en revisjon av Montreuxavtalen. De ville ha en felles organisasjon av sundenes forsvar, som i realiteten innebar et krav om sovjetiske baser. Dette ble avslått av Tyrkia med støtte fra de vestlige stormaktene.

• Tyrkias geografi
• Tyrkias historie