tull

Norsk

Substantiv

tull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Utsagn eller handlinger utført for å tulle.
2. Noe som ikke har sammenheng eller gir mening.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) tull	tullet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• tøys
• sludder, vås
• spøk, fleip

Avledede termer

• tullprat

Oversettelser

utsagn eller handlinger utført for å tulle

engelsk: joke en(en)

svensk: skämt sv(sv), upptåg sv(sv)

Noe som ikke har sammenheng

engelsk: nonsense en(en)

svensk: nonsens sv(sv) n, strunt sv(sv) c

Substantiv 2

tull m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Noe som er tullet sammen

Etymologi

Av verbet tulle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tull	tullen	tullar	tullane	(nynorsk)
en tull	tullen	tuller	tullene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• bunt, bylt

Oversettelser

Noe som er tullet sammen

engelsk: bundle en(en)

Verb

tull

1. bøyningsform av tulle

---

Svensk

Substantiv

tull c

1. toll