stamfar
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstamfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- forfader, mannsperson i eldre tid fra hvilken en slekt har sine aner
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
rediger| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein stamfar | stamfaren | stamfedrar | stamfedrane | (nynorsk) |
| en stamfar | stamfaren | stamfedre | stamfedrene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigeropphav
|