sen

Norsk

Substantiv 1

Wikipedia på bokmål/riksmål: Yen – leksikonoppføring

Wikipedia

sen m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. østasiatisk myntenhet. 1 japansk yen= 100 sen (1871-1954)

Grammatik

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sen	senen	senar	senane	(nynorsk)
en sen	senen	sener	senene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2

sen m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

Synonymer

• sene

Adjektiv

sen (bokmål/riksmål)

1. langsom, treig
2. som lar vente på seg; som ligger bak fastsatt tid.

   Jeg var egentlig tidlig ute, men kom bare såvidt i tide fordi bussen var sen.

3. som foregår eller er aktivt på kvelden/natten

   Jeg tok et sent tog.

Andre former

• sein (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
sen	sen	sent	sene	sene	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
sen	senere	senest	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: late en(en) estisk: hilja et(et) fransk: tard fr(fr)

spansk: tarde es(es) svensk: sen sv(sv) tysk: spät de(de)

Esperanto

Preposisjon

sen

1. uten

Karakalpakisk

Pronomen

sen

1. du

Krimtatarisk

Pronomen

sen

1. du

Turkmensk

Pronomen

sen

1. du

Grammatikk

nominativ	sen
genitiv	seniň
dativ	saňa
akkusativ	seni
lokativ	sende
ablativ	senden

Usbekisk

Pronomen

sen

1. du

Uttale

IPA: [sen]

Grammatikk

nominativ	sen
genitiv	sening
dativ	senga
akkusativ	seni
lokativ	senda
ablativ	sendan