original
Norsk
redigerAdjektiv
redigeroriginal (bokmål/riksmål/nynorsk)
- opprinnelig, ekte
- skiller seg ut, sær, annerledes.
Uttale
redigerGrammatikk
rediger| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| original | original | originalt | originale | originale | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| original | meir original | mest original | (nynorsk) |
| original | mer original | mest original | (bokmål/riksmål) |
Substantiv
redigeroriginal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe opprinnelig, ekte
- noe som skiller seg ut, er sært, annerledes.
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein original | originalen | originalar | originalane | (nynorsk) |
| en original | originalen | originaler | originalene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Engelsk
redigerAdjektiv
redigeroriginal (komparativ more original, superlativ most original)
Beslektede termer
redigerSubstantiv
redigerReferanser
redigerFransk
redigerUttale
redigerAdjektiv
redigeroriginal m (f originale, m flertall originaux, f flertall originales, adverb originalement)
Substantiv
redigeroriginal m (flertall originaux; hunkjønn originale, flertall originales)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.