kost

Norsk

Substantiv

kost m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Redskap bestående av et skaft og en kvast av hår eller lignende materialer, enten av større type (feiekost), eller mindre til å vaske med.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kost	kosten	kostar	kostane	(nynorsk)
en kost	kosten	koster	kostene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• koste

Avledede termer

• feiekost
• tannkost

Se også

• børste

Substantiv 2

kost m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Det man spiser, vanlig matinntak, gjerne brukt i sammensetninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) kost	kosten	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• fattigmannskost
• rikmannskost

---

Slovensk

Substantiv

kost

1. (anatomi) knokkel, ben

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	kost	kosti	kosti
genitiv	kosti	kosti	kosti
dativ	kosti	kostema	kostem
akkusativ	kost	kosti	kosti
lokativ	kosti	kosteh	kosteh
instrumentalis	kostjo	kostema	kostmi

Uttale

IPA: [koːst]

Beslektede termer

kosten, kostnice, koščen