hatt

Norsk

En hatt for menn.

Wikipedia på bokmål/riksmål: hatt – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

Wikipedia på bokmål: hatt og Wikipedia på nynorsk: hatt – leksikonoppføringer

hatt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (klesplagg) En type hodeplagg.
2. (mykologi) den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper
3. kort for pipehatt
4. andre hatteliknende gjenstander

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hatt	hatten	hattar	hattane	(nynorsk)
en hatt	hatten	hatter	hattene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

hodeplagg

afrikaans: hoed af(af) dansk: hat da(da) c engelsk: hat en(en) c esperanto: ĉapelo eo(eo) fransk: chapeau fr(fr) m interlingua: cappello ia(ia)

islandsk: hattur is(is) portugisisk: chapeu pt(pt) spansk: sombrero es(es) m svensk: hatt sv(sv) c tysk: Hut de(de) m

øverste, flat del på sopp

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: hat da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en esperanto: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) eo fransk: chapeau fr(fr) m interlingua: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ia

islandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) is portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hatt sv(sv) c tysk: Hut de(de) m

pipehatt — se pipehatt

Verb

hatt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av ha

---

Svensk

Wikipedia på svensk: hatt – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

hatt

1. (klesplagg) hatt