blokk

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: blokk – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

blokk m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et geografisk område på et lands kontinentalsokkel; oljeblokk
2. bygning med flere leiligheter, gjerne i høyden; boligblokk
3. materiale (f.eks. stein) bearbeidet til en kubisk form; steinblokk, treblokk
4. bunke ark limt sammen i den ene enden, med mulighet for å rive av ark
5. del av en talje som er en heiseinnretning med blokker og tau, maritim blokk
6. (informatikk) sekvens av bytes eller bits
7. bilmotorens største del, plassert under toppstykket; motorblokk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei blokk	blokka	blokker	blokkene	(bokmål/nynorsk)
en blokk	blokken	blokker	blokkene	(bokmål/riksmål)
ein blokk	blokken	blokkar	blokkane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Beslektede termer

• blokkere

Verb

blokk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av blokke