Politikkåret 2019

	Politikkåret 2019
	2017 \| 2018 \| 2019 \| 2020 \| 2021
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Finland \| Island \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| Storbritannia \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 2019 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2019.

Hendelser

Nūrsūltan Nazarbaev (venstre) går i mars av som Kasakhstans president, og Qasym-Jomart Toqaev blir landets nye president.

1. januar – Jair Bolsonaro blir satt inn som Brasils president, etter Michel Temer.^[1]

– Qatar innfører 100% særavgift på alkohol og enkelte andre helsefarlige konsumprodukter.^[2]

– Qatar går ut av OPEC.^[3]

6. januar – Gabon: soldater utfører et mislykket kuppforsøk, mens president Ali Bongo er i Marokko.^[4]
15. januar – Storbritannia: statsminister Theresa Mays Brexit-avtale blir nedstemt i parlamentet med 432 mot 202 stemmer, den moderne historiens største parlamentariske nederlag.^[5]
23. januar – Venezuela: opposisjonslederen Juan Guaidó utroper seg til fungerende president som følge av voldelige protester mot president Nicolás Maduro.^[6]
24. januar – Félix Tshisekedi blir innsatt som Den demokratiske republikken Kongos president, etter Joseph Kabila.^[7]
12. februar – Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia endrer offisielt sitt navn til Republikken Nord-Makedonia.^[8]
26. februar – Italia: byrådet i Venezia vedtar en «ankomstavgift» for én-dags besøkende til byens historiske sentrum, som iverksettes i mai.^[9]
12. mars – Storbritannia: statsminister Theresa Mays Brexit-avtale blir - for andre gang - nedstemt i parlamentet, med 391 stemmer mot 242.^[10]
15. mars – skoleelever i hele verden, inspirert av Greta Thunberg, tar del i en protest for klimaet og fremtiden.^[11]
19. mars – Nūrsūltan Nazarbaev, Kasakhstans president siden 1991, annonserer i en TV-tale at han trekker seg fra vervet. Påfølgende dag innsettes Qasym-Jomart Toqaev som president.
2. april – Algerie: president Abdelaziz Bouteflika trekker seg etter at hærens øverstkommanderende forlangte at han «umiddelbart» går av.^[12]
3. april – Brunei innfører nye sharia-lover og dødsstraff med steining for seksuelt samkvem mellom ugifte og homofil sex.^[13]
11. april – Sudan: president Omar al-Bashir, som tok makten i et militærkupp i 1989, blir avsatt og arrestert av hæren.^[14]

– Julian Assange blir arrestert i Ecuadors ambassade i London.^[15]

30. april – Akihito - Japans keiser siden 1989 - abdiserer, og hans sønn Naruhito blir landets nye keiser og statsoverhode.^[16]
14. mai – Kina blokkerer alle språkversjoner av Wikipedia.^[17]
17. mai - parlamentet i Taiwan stemmer for å gjøre likekjønnet ekteskap lovlig, som det første landet i Asia.^[18]
27. mai – Østerrike: Sebastian Kurz må gå av som kansler, etter en tillitsvotering i parlamentet. Visekansler Hartwig Löger overtar vervet midlertidig.^[19]
30. mai – India: Narendra Modi sverges inn til sin andre periode som statsminister, etter at BJP-alliansen vant 354 av 545 seter i parlamentet under valget som ble avsluttet 19. mai.^[20]
27. juni – Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) blir statsminister i Danmark, etter Lars Løkke Rasmussen.^[21]
30. juni – USAs president Donald Trump møter Nord-Koreas president Kim Jong-un på demarkasjonslinjen mellom Nord- og Sør-Korea.^[22]
24. juli – Boris Johnson blir Storbritannias statsminister, etter Theresa May.^[23]
31. oktober – India: den omdiskuterte delvis autonome staten Jammu og Kashmir mister sin autonomi og deles inn i de to unionsterritoriene Jammu og Kashmir og Ladakh i et forsøk på fullverdig integrering i India.^[24]
10. desember – Sanna Marin (SDP) blir statsminister i Finland, etter Antti Rinne.^[25]
31. desember – Covid-19: Verdens helseorganisasjons avdeling i Kina informeres om et utbrudd av lungebetennelse av ukjent årsak i Wuhan.^[26]

Valg og folkeavstemninger

23. februar – Presidentvalg i Nigeria: Muhammadu Buhari gjenvelges med 56% av stemmene. Hovedmotstanderen Atiku Abubakar får 41%.^[27]^[28]
21. april – Presidentvalg i Ukraina (andre runde): Volodymyr Zelenskyj vinner med 74,96% av stemmene. Den sittende presidenten, Petro Porosjenko, oppnår 25,04% av stemmene. Zelenskyj blir innsatt som landets sjette president 20. mai.^[29]
28. april – Parlamentsvalg i Spania.
8. mai – Parlamentsvalg i Sør-Afrika: ANC får 57,5% oppslutning, og får inn 230 av 400 representanter i nasjonalforsamlingen.
18. mai – Parlamentsvalg i Australia.
5. juni – Folketingsvalg i Danmark
7. juli – Parlamentsvalg i Hellas
10. desember – I Bougainville stemmer nesten 98% av befolkningen for uavhengighet fra Papua Ny-Guinea.^[30]

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Dødsår	Bilde	Ref.
Mai	6.	Archie Mountbatten-Windsor	britisk	Storbritannias tronarving	7			^[31]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	4.	Harold Brown	USA-amerikansk	forsvarsminister (1977–81)	91	1927
	5.	Jean	luxembourgsk	storhertug av Luxembourg (1964–2000)	98	1921
	7.	Moshe Arens	israelsk	forsvars- og utenriksminister	93	1925	^[32]
	17.	Babiker Awadalla	sudansk irsk	Sudans statsminister (1969)	101	1917	^[33]
	22.	Koos Andriessen	nederlandsk	økonomi- og transportminister (1–)	90	1928	^[34]
	28.	Ingvald Godal	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Vinje	84	1934
Februar	5.	Eero Rantala	finsk	handels- (1975–76) og innenriksminister (1978–79)	77	1941	^[35]
	7.	Jan Olszewski	polsk	Polens statsminister (1991–92)	88	1930
	13.	Leonard Casley	australsk	prins av den selvproklamerte mikrostaten Hutt River (1970–2017)	93	1925	^[36] ^[37]
	17.	Ragnar Christiansen	norsk	finans- (1971–72) og samferdselsminister (1976–78)	96	1922
	24.	Ole Johs. Brunæs	norsk	stortingsrepresentant	83	1936
	24.	Antoine Gizenga	kongolesisk	statsminister i Dem. rep. Kongo (2006–08) og i Frirepublikken Kongo (1960–61)	93	1925
	27.	France-Albert René	seychellisk	Seychellenes president (1977–2004) og statsminister	83	1935
Mars	2.	Keith Harvey Miller	USA-amerikansk	guvernør i Alaska (1969–70)	94	1925	^[38]
	10.	İrsen Küçük	tyrkiskkypriotisk	statsminister i Den tyrkiske republikken Nord-Kypros (2010–13)	79	1940	^[39]
	13.	Harry Hughes	USA-amerikansk	guvernør i Maryland (1979–87)	92	1926	^[40]
	17.	Manohar Parrikar	indisk	Indias forsvarsminister (2014–17) og førsteminister i Goa	63	1955	^[41]
	20.	Donald Kalpokas	vanuatisk	Vanuatus statsminister (1991 og 1998–99)	75	1943	^[42]
	22.	Frans Andriessen	nederlandsk	finansminister (1977–80) og leder for Katholieke Volkspartij	89	1929	^[43]
April	6.	Ernest «Fritz» Hollings	USA-amerikansk	guvernør i South Carolina (1959–63)	97	1922	^[44]
	8.	Leif Haraldseth	norsk	kommunal- og arbeidsminister (1986–87) og LO-leder	89	1929
	15.	Guro Fjellanger	norsk	miljøvernminister (1997–2000)	55	1964
	17.	Alan García	peruansk	Perus president (1985–90 og 2006–11)	69	1949
	22.	Lê Đức Anh	vietnamesisk	Vietnams president (1992–97)	98	1920	^[45]
	23.	Johan Witteveen	nederlandsk	finansminister og direktør for Det internasjonale pengefondet	97	1921	^[46]
	27.	Negasso Gidada	etiopisk	Etiopias president (1995–2001)	75	1943
Mai	4.	Terje Moe Gustavsen	norsk	samferdselsminister (2000–01)	64	1954
	8.	Sprent Dabwido	naurisk	Naurus president (2011–13)	46	1972
	16.	Bob Hawke	australsk	Australias statsminister (1983–91)	89	1929
	17.	Jan Elvheim	norsk	stortingsrepresentant	69	1949
	22.	Ahmad Shah	malaysisk	konge av Malaysia (1979–84) og sultan av Pahang (1974–2019)	88	1930	^[47]
	26.	Prem Tinsulanonda	thailandsk	Thailands statsminister (1980–88)	98	1920
	27.	Karin Hafstad	norsk	stortingsrepresentant	82	1936
	28.	Apolo Nsibambi	ugandisk	Ugandas statsminister (1999–2011)	78	1940	^[48]
	28.	Edward Seaga	jamaicansk	Jamaicas statsminister (1980–89)	89	1930	^[49]
	30.	Arne Lyngstad	norsk	stortingsrepresentant	57	1962
Juni	1.	Stephen Heilmann	grønlandsk	minister for kultur, kirke og undervisning (1983–87)	77	1941	^[50]
	5.	Marino Venturini	sanmarinsk	San Marinos kapteinsregent i fire perioder	75	1944	^[51]
	17.	Mohammed Mursi	egyptisk	Egypts president (2012–13)	67	1951
	21.	Dimitris Khristofias	kypriotisk	Kypros’ president (2008–13)	72	1946
	23.	Yusuf Haji Nur	somalisk	fungerende president i Puntland (2001)	–	–	^[52]
	30.	Momir Bulatović	montenegrinsk	Serbia og Montenegros statsminister (1998–2000) og president i Republikken Montenegro (1990–98)	62	1956	^[53]
Juli	9.	Fernando de la Rúa	argentinsk	Argentinas president (1999–2001)	81	1937
	14.	Hossain Moh. Ershad	bangladeshisk	Bangladeshs president (1983–90)	89	1930
	20.	Leif Aune	norsk	kommunal- og regionalminister (1973–78)	94	1925
	22.	Li Peng	kinesisk	Kinas statsminister (1987–98)	90	1928
	24.	Claes Andersson	finsk	kulturminister (1995–98); forfatter og psykiater	82	1937	^[54]
	25.	Hamza bin Laden	saudiarabisk	al-Qaida-medlem; Osama bin Ladens sønn	30	1989	^[55]
	25.	Al-Baji Qaʾid as-Sibsi	tunisisk	Tunisias president (2014–sin død); stats- og utenriksminister	92	1926
August	1.	Ingrid Aune	norsk	ordfører i Malvik (2015–sin død)	33	1985	^[56] ^[57]
	1.	Sadou Hayatou	kamerunsk	Kameruns statsminister (1991–92)	77	1942	^[58]
	3.	Thomas Remengesau	palauisk	Palaus president (1985 og 1988)	89	1929	^[59]
	4.	Nuon Chea	kambodsjansk	Kambodsjas statsminister (1976)	93	1926
	6.	Sushma Swaraj	indisk	utenriksminister (2014–19)	67	1952
	10.	Jeffrey Epstein	USA-amerikansk	finansmann og dømt sexualforbryter	66	1953
	12.	Jan Simonsen	norsk	stortingsrepresentant	66	1953
	18.	Kathleen Blanco	USA-amerikansk	guvernør i Louisiana (2004–08)	76	1942
	27.	Sven T. Falck	norsk	stortingsrepresentant	76	1943
	27.	Dawda Jawara	gambisk	Gambias president (1970–94) og statsminister	95	1924
	30.	Karin Ahrland	svensk	helse- og utenriksminister	88	1931	^[60]
September	6.	Robert Mugabe	zimbabwisk	Zimbabwes president (1987–2017) og statsminister (1980–87)	95	1924
	11.	Jusuf Habibie	indonesisk	Indonesias president (1998–99)	83	1936
	12.	ʻAkilisi Pōhiva	tongansk	Tongas statsminister (2014–sin død)	78	1941	^[61]
	15.	Lol Mahamat Choua	tsjadisk	Tsjads president (1979)	80	1939	^[62]
	17.	Imata Kabua	marshallesisk	Marshalløyenes president (1997–2000)	76	1943	^[63]
	18.	Willy Jansson	norsk	stortingsrepresentant	92	1927
	19.	Zine El Abidine Ben Ali	tunisisk	Tunisias president (1987–2011) og statsminister (1987)	83	1936
	26.	Jacques Chirac	fransk	Frankrikes president (1995–2007) og statsminister	86	1932
	30.	David Akers-Jones	hongkongkinesisk britisk	guvernør til Hongkong (1986–87)	92	1927	^[64]
Oktober	3.	Diogo Freitas do Amaral	portugisisk	Portugals statsminister (1980–81); forsvars- og utenriksminister	78	1941	^[65]
	18.	William Milliken	USA-amerikansk	guvernør i Michigan (1969–83)	97	1922	^[66]
	22.	Til Gardeniers-Berendsen	nederlandsk	kultur- (1977–82) og helseminister (1981–82)	94	1925	^[67]
	29.	Gerald Baliles	USA-amerikansk	guvernør i Virginia (1986–90)	79	1940	^[68]
November	6.	Jan Stráský	tsjekkisk	Tsjekkoslovakias statsminister (1992)	78	1940	^[69]
	11.	Ralph T. O'Neal	brit. jomfruøying	førsteminister i De britiske Jomfruøyer (1995–2003 og 2007-11)	85	1933	^[70]
	19.	D.M. Jayaratne	srilankisk	Sri Lankas statsminister (2010–15)	88	1931	^[71]
	22.	Inger Dag Steen	norsk	stortingsrepresentant	86	1933
	29.	Grethe G. Fossum	norsk	stortingsrepresentant	74	1945
	29.	Yasuhiro Nakasone	japansk	Japans statsminister (1982–87)	101	1918
Desember	10.	Jurij Luzjkov	russisk	ordfører i Moskva (1992–2010)	83	1936
	16.	Johan Syrstad	norsk	stortingsrepresentant	95	1924
	20.	Matti Ahde	finsk	innenriks- (1982–83) og miljøvernminister (1983–87)	73	1945	^[72]
	23.	John Cain	australsk	førsteminister i Victoria (1982–90)	88	1931	^[73]
	29.	Manfred Stolpe	tysk	minister for samferdsel, bygnings- og boligvesen (2002–05)	83	1936	^[74]