Politikkåret 2015

	Politikkåret 2015
	2013 \| 2014 \| 2015 \| 2016 \| 2017
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 2015 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2015.

Hendelser

Helle Thorning-Schmidt, Danmarks statsminister siden 2011, blir i juni erstattet av Lars Løkke Rasmussen.

1. januar – Litauen innfører euro, etter å ha brukt litas siden 1993.^[1]^[2]
– Den eurasiske økonomiske union etableres.^[3]
7. januar – Frankrike: 12 mennesker blir drept i et terrorangrep mot kontoret til det satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo i Paris.^[4]
23. januar – Saudi-Arabia: kong Abdullah dør, og Salman blir landets konge.
3. februar – Italia: Sergio Mattarella blir offisielt satt inn som landets president, etter at Giorgio Napolitano valgte å trekke seg fra vervet 14. januar.^[5]
15. februar – Kroatia: Kolinda Grabar-Kitarović blir offisielt satt inn som president, etter Ivo Josipović.^[6]
9. mars – Barack Obama skriver under på en presidentordre som erklærer Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel mot USA.^[7]
11. april – Barack Obama møter Raúl Castro i Panama, i det første fysiske møtet mellom to statsoverhoder fra USA og Cuba siden den cubanske revolusjon.^[8]
13. april – Mikronasjonen Liberland - et landområde vest for Donau, mellom Kroatia og Serbia - blir erklært uavhengig av Vít Jedlička, som også utroper seg til president.^[9]
19. april – En båt med rundt 850 migranter kantrer utenfor kysten av Libya.^[10] Bare 27 mennesker blir reddet.
29. mai – Nigeria: Muhammadu Buhari blir satt inn som president, etter Goodluck Jonathan.^[11]
12. juni – Zimbabwe faser ut sin lokale valuta, og sentralbanken gir 1 amerikansk dollar for 35 billiard zimbabwiske dollar. Utenlandsk valuta har blitt benyttet til de fleste transaksjoner siden 2009 på grunn av hyperinflasjon.^[12]
28. juni – Danmark: Lars Løkke Rasmussen (Venstre) blir statsminister, etter Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokratiet).^[13]
– Gjeldskrise i Hellas stenger banker i én uke og begrenser minibankuttak.^[14]
30. juni – Hellas’ gjeldskrise: Hellas blir historiens første utviklede land som misligholder Det internasjonale pengefondet, ved å ikke kunne betale inn et avdrag på 1,5 milliarder euro.^[15]^[16]
9. juli – USA: den lovgivende forsamlingen i South Carolina vedtar at konføderasjonsflagget skal fjernes fra alle offentlige bygg i delstaten.^[17]
20. juli – USA og Cuba gjenopptar diplomatiske forbindelser.^[18]
3. august – Hellas’ gjeldskrise: børsen i Athen gjenåpnes etter å ha vært stengt i fem uker.^[19]
5. august – Nord-Korea innfører «Pyongyang-tid», en egen tidssone GMT + 8,5 timer, slik det var før den japanske invasjonen.^[20]
27. august – Hellas’ gjeldskrise: president Prokopis Pavlopoulos utnevner Vassiliki Thanou-Christophilou til midlertidig statsminister inntil valget i september.^[21] Hun blir landets første kvinnelige statsminister.
9. september – Elizabeth II blir Storbritannias lengstregjerende monark, da hun på denne dagen passerer dronning Victorias regjeringstid på 23 226 dager.^[22]
15. september – Malcolm Turnbull blir statsminister i Australia, etter Tony Abbott.^[23]
– Flyktningekrise i Europa: Ungarn ferdigstiller piggtrådgjerde langs grensen til Serbia for å hindre flyktninger å komme inn i landet.^[24]
21. september – Alexis Tsipras, som var statsminister i Hellas inntil 27. august, blir gjeninnsatt som statsminister etter den midlertidige statsministeren Vassiliki Thanou-Christophilou.^[25]
22. september – Kinas president Xi Jinping innleder sitt første statsbesøk i USA.^[26]
4. november – Justin Trudeau blir Canadas statsminister, etter Stephen Harper.^[27]
23. november – Ghana: president Yahya Jammeh forbyr islams rituelle omskjæring av kvinner, med umiddelbar virkning.^[28]
12. desember – Saudi-Arabia: for første gang blir kvinner valgt inn som representanter på kommunestyrenivå.^[29]

Valg og folkeavstemninger

11. januar – Presidentvalg i Kroatia (andre runde): Kolinda Grabar-Kitarović blir valgt til Kroatias første kvinnelige president med 50,74 % av stemmene. Ivo Josipović får 49,26 % av stemmene.^[30]
26. april – Presidentvalg i Kasakhstan: Nūrsūltan Nazarbaev blir gjenvalgt med 97,76 % av stemmene.^[31]
7. mai – Parlamentsvalg i Storbritannia
18. juni – Folketingsvalg i Danmark
20. september – Parlamentsvalg i Hellas
19. oktober – Parlamentsvalg i Canada

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Dødsår	Ref.
Mai	2.	prinsesse Charlotte	britisk	prinsesse av Storbritannia	11
Juni	15.	prins Nicolas	svensk	prins av Sverige og hertug av Ångermanland	11

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	1.	Omar Karami	libanesisk	Libanons statsminister (1990–92 og 2004–05)	80	1934	^[32]
	1.	Mario Cuomo	USA-amerikansk	guvernør i New York (1983–94)	82	1932
	7	Arch A. Moore	USA-amerikansk	guvernør i West Virginia (1969–77 og 1985–89)	91	1923	^[33]
	9.	Józef Oleksy	polsk	Polens statsminister (1995–96)	68	1946	^[34]
	21.	Leon Brittan	britisk	minister	75	1939
	22.	Wendell Ford	USA-amerikansk	guvernør i Kentucky (1971–74)	90	1924	^[35]
	23.	Abdullah	saudiarabisk	konge og statsminister av Saudi-Arabia (2005–15)	90	1924
	30.	Zjelju Zjelev	bulgarsk	Bulgarias president (1992–97)	79	1935
	31.	Richard von Weizsäcker	tysk	president i hhv. Vest-Tyskland og Tyskland (1984–94)	94	1920
Februar	9.	Øyvind Bjorvatn	norsk	stortingsrepresentant, lektor og forfatter	83	1931
	10.	Hans Torgersen	norsk	stortingsrepresentant	88	1926
	19.	Else Repål	norsk	stortingsrepresentant	85	1930
Mars	7.	Frank Ray Keyser	USA-amerikansk	guvernør i Vermont (1961–63)	87	1927	^[36]
	19.	Eino Uusitalo	finsk	innenriksminister	90	1924	^[37]
	20.	Malcolm Fraser	australsk	Australias statsminister (1975–83)	84	1930
	23.	Lee Kuan Yew	singaporsk	Singapores president (1959–90)	91	1923
	25.	Annelise Høegh	norsk	stortingsrepresentant	66	1948
	27.	Gertrud Sigurdsen	svensk	statsråd i perioder mellom 1973 og 1989	92	1923	^[38]
April	7.	Tim Babcock	USA-amerikansk	guvernør i Montana (1962–69)	95	1919	^[39]
	10.	Rose F. Rogombé	gabonsk	Gabons fungerende president (juni–oktober 2009)	72	1952
	10.	Raúl Héctor Castro	USA-amerikansk	guvernør i Arizona (1975–77)	98	1916	^[40]
	13.	Klemet O. Hætta	norsk	stortingsvara og ordfører i Kautokeino	78	1937
	14.	Norman H. Bangerter	USA-amerikansk	guvernør i Utah (1985–93)	82	1933	^[41]
	15.	Surya Bahadur Thapa	nepalsk	Nepals statsminister i flere perioder fra 1963 til 2004	87	1928
	16.	Stanislav Gross	tsjekkisk	Tsjekkias stats- (2004–05) og innenriksminister	45	1969	^[42]
	19.	Aliaskhab Kebekov	russisk	militant islamist; emir av Kaukasus-emiratet (2014–sin død)	43	1972	^[43]
	20.	Albert Kalonji	kongolesisk	statsoverhode i Sør-Kasaï (1960–62)	85	1929	^[44]
	24.	Władysław Bartoszewski	polsk	utenriksminister (2000–01), professor, aktivist og journalist	93	1922
	25.	Izatullo Khayojev	tadsjikisk	Tadsjikistans statsminister (1991–92) og visepresident	78	1936
	29.	Daniel Walker	USA-amerikansk	guvernør i Illinois (1973–77)	92	1922
Mai	3.	Holger Hansen	dansk	miljøvern- og grønlandsminister (1973–75)	85	1929
	5.	Hugo Banzer	boliviansk	Bolivias president (1971–78 og 1997–2001)	75	1926
	9.	Kenan Evren	tyrkisk	Tyrkias president (1980–89)	97	1917
	10.	Kim Kyok-sik	nordkoreansk	forsvarsminister (2012–13)	76	1938	^[45]
	11.	Kolouei O'Brien	Tokelau	regjeringssjef (ulu) i tre perioder på 2000-tallet	75	1939	^[46]
	18.	Halldór Ásgrímsson	islandsk	Islands stats- (2004–06) og utenriksminister	67	1947
	18.	Steiner Kvalø	norsk	stortingsrepresentant	92	1922
	26.	Sverre Juvik	norsk	stortingsrepresentant	93	1922
	30.	Beau Biden	USA-amerikansk	Delawares attorney general (2007–15); Joe Bidens eldste sønn	46	1969
Juni	1.	Joan Kirner	australsk	Victorias første kvinnelige førsteminister (1990–92)	76	1938	^[47]
	1.	Nicholas Liverpool	dominikisk	Dominicas president (2003–12)	80	1934
	2.	Fernando de Araújo	østtimoresisk	Øst-Timors fungerende president (februar–april 2008)	53	1962	^[48]
	5.	Tariq Aziz	irakisk	utenriksminister (1983–91)	79	1936
	8.	Chea Sim	kambodsjansk	Kambodsjas statsoverhode (1992–93)	82	1932	^[49]
	15.	Alv Jakob Fostervoll	norsk	forsvarsminister (1971–72 og 1973–76) og stortingsrepresentant	83	1932
	17.	Süleyman Demirel	tyrkisk	Tyrkias president (1993–2000) og statsminister	90	1924
	17.	Roberto M. Levingston	argentinsk	Argentinas president (1970–71)	95	1920	^[50]
	23.	Foua Toloa	Tokelau	regjeringssjef (ulu) i én periode (2011–12)	–	–	^[51]
	26.	Jevgenij Primakov	russisk	Russlands stats- (1998–99) og utenriksminister (1996–98)	85	1929
Juli	9.	Saud Al Faisal	saudiarabisk	utenriksminister (1975–15); prins	75	1940	^[52]
	26.	Flora MacDonald	canadisk	utenriksminister (1979–80)	89	1926
	27.	Abdul Kalam	indisk	Indias president (2002–07)	83	1931
	28.	Edward Natapei	vanuatisk	Vanuatus statsminister i tre perioder mellom 2001 og 2011; fungerende president (1999)	61	1954
	31.	Richard Schweiker	USA-amerikansk	helse- og omsorgsminister (1981–83)	89	1926	^[53]
August	5.	Mark Herdman	britisk	guvernør til De britiske Jomfruøyer (1986–91)	83	1932	^[54]
	11.	Magomed Suleimanov	russisk	emir av Kaukasus-emiratet (juli 2015–sin død)	39	1976	^[55]
	27.	Kazi Zafar Ahmed	bangladeshisk	Bangladeshs statsminister (1989–90)	76	1939	^[56]
	30.	Marvin Mandel	USA-amerikansk	guvernør i Maryland (1969–79)	95	1920
September	28.	Walter Dale Miller	USA-amerikansk	guvernør i South Dakota (1993–95)	89	1925	^[57]
September	ukj.	Édouard Nzambimana	burundisk	Burundis statsminister (1976–78)	69	1945	^[58]
Oktober	2.	Eric Arturo Delvalle	USA-amerikansk panamansk	Panamas president (1985–88)	78	1937	^[59]
	3.	Denis Healey	britisk	forsvarsminister (1964–70)	98	1917
	4.	Tove Fergo	dansk	kirkeminister (2001–05)	69	1946
	6.	Árpád Göncz	ungarsk	Ungarns president (1990–2000)	93	1922	^[60]
	7.	Jurelang Zedkaia	marshallesisk	Marshalløyenes president (2009–12)	65	1950	^[61]
	14.	Nurlan Balgimbajev	kasakhstansk	Kasakhstans statsminister (1997–99)	67	1947	^[62]
	14.	Mathieu Kérékou	beninsk	president i Dahomey/Benin (1972–1991 og 1996–2006)	82	1933	^[63]
	23.	Guðbjartur Hannesson	islandsk	velferdsminister (2011–13)	65	1950
November	4.	Ole Knapp	norsk	næringsminister (1990–92)	83	1931
	5.	Czesław Kiszczak	polsk	Polens statsminister (august 1989)	90	1925	^[64]
	7.	Yitzhak Navon	israelsk	Israels president (1978–83)	94	1921	^[65]
	8.	Abdul-Karim Al-Iryani	jemenittisk	statsminister i Nord-Jemen (1980–83) og Jemen (1998–2001)	81	1934	^[66]^[67]
	10.	Helmut Schmidt	tysk	Vest-Tysklands kansler (1974–82)	96	1918	^[68]
	22.	Kim Young-sam	sørkoreansk	Sør-Koreas president (1993–98)	87	1927
	27.	Ragnhild Barland	norsk	stortingsrepresentant	81	1934
	28.	Olene Walker	USA-amerikansk	guvernør i Utah (2003–05)	85	1930
	29.	Oʻtkir Sultonov	usbekisk	Usbekistans statsminister (1995–2003)	76	1939	^[69]
Desember	5.	Dimităr Popov	bulgarsk	Bulgarias statsminister (1990–91)	88	1927	^[70]
	11.	Elias P. Ramaema	lesothisk	militærrådets formann (statsoverhode) i Lesotho (1991–93)	82	1933	^[71]
	12.	Mette Madsen	dansk	kirkeminister (1984–88)	91	1924
	18.	Léon Mébiame	gabonsk	Gabons statsminister (1975–90)	81	1934	^[72]
	19.	Karin Söder	svensk	statsråd og Nordisk råds president	87	1928
	23.	Bülend Ulusu	tyrkisk	Tyrkias statsminister (1980–83)	92	1923	^[73]
	24.	Turid Birkeland	norsk	kulturminister (1996–97)	53	1962
	26.	Sten Wickbom	svensk	justisminister (1983–87)	84	1931	^[74]
	29.	Eloy Inos	Nord-Marianene	guvernør i Nord-Marianene (2013–15)	66	1949	^[75]