Chile

Chile, offisielt Republikken Chile, er et av landene som regnes til Den sørlige kjegle i Sør-Amerika. Chile okkuperer en lang, smal kyststripe mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Det grenser til Peru i nord, Bolivia i nordøst, Argentina i øst, og Drakestredet i sør. Sammen med Ecuador, er det ett av to land i Sør-Amerika som ikke grenser til Brasil. Stillehavskysten av Chile er 6 435 km. Chilensk territorium omfatter også Påskeøya og stillehavsøyene Juan Fernández, Isla Sala y Gómez og Desventuradas. Chile hevder også 1 250 000 kvadratkilometer av Antarktis, selv om alle krav er suspendert under Antarktistraktaten.

Republikken Chile
República de Chile
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Por la razón o la fuerza (spansk: Gjennom fornuft eller styrke)
Ligger ved		Stillehavet
Innbyggernavn		Chilener, chilensk
Grunnlagt		18. september 1810
Hovedstad		Santiago
Tidssone		UTC-3 UTC
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 38 756 102 kvadratkilometer 1,07 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 63 19 458 000 (2021)
Bef.tetthet		25,73 innb./kvadratkilometer
HDI		0,855 (2021)
Styreform		Demokratisk republikk
President		José Antonio Kast
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 18. september 1810
Valuta		Chilensk peso (CLP)
Nasjonaldag		18. september
Nasjonalsang		«Himno Nacional»
ISO 3166-kode		CL
Toppnivådomene		.cl
Landskode for telefon		+56
Landskode for mobilnett		730
Chile på Commons

Formen på Chile er et særpreget bånd av land 4 300 kilometer langt og i gjennomsnitt 175 kilometer vidt. Klimaet varierer; alt fra en av verdens tørreste ørken – Atacama – i nord, via middelhavsklima i midtre deler, til et regnfullt temperert klima i sør. Den nordlige ørkenen inneholder en stor mineralrikdom, hovedsakelig kobber. Det relativt lille sentrale området dominerer i forhold til befolkning og jordbruksressurser, og er landets kulturelle og politiske sentrum. Sør-Chile er rikt på skog og beiteområder, og det har en rekke vulkaner og innsjøer. Den sørlige kysten er en labyrint av fjorder, viker, kanaler, halvøyer og øyer.

Før ankomsten av spanjolene i det 16. århundre, var det nordlige Chile under Inkastyre mens mapuchene bebodde sentrale og sørlige Chile. Landet erklærte sin uavhengighet fra Spania 12. februar 1818. I «salpeterkrigen» (1879–1883), slo Chile Peru og Bolivia, og vant sitt nåværende nordlige territorium. Selv om landet har holdt seg relativt fri for statskupp og vilkårlige regjeringer i forhold til andre land i Sør-Amerika, utholdt Chile et 17 år langt militærdiktatur (1973–1990) under Augusto Pinochet som etterlot mer enn 3000 mennesker døde eller savnet.

Chile regnes som en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner. Kulturelt og institusjonelt regnes Chile til den vestlige verden, med spansk språk, katolsk kulturarv og europeisk-inspirerte politiske og rettslige institusjoner. Landet er siden 2013 klassifisert av Verdensbanken som en høyinntektsøkonomi, og ble i 2010 det første søramerikanske landet som ble medlem av OECD. På FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) rangerer Chile som nummer 45 av 193 land (2025-rapporten, data for 2023) med en indeksverdi på 0,878 — høyest i Latin-Amerika og i kategorien «svært høy menneskelig utvikling». Chile leder også latinamerikanske land i konkurranseevne, inntekt per innbygger, økonomisk frihet og lavt korrupsjonsnivå, og har regionens høyeste forventede levealder med 81,2 år. Landet har imidlertid fortsatt betydelig økonomisk ulikhet målt ved Gini-koeffisienten. Chile er en av grunnleggerne av både FN og Unionen av søramerikanske nasjoner.

Etymologi

Det finnes ulike teorier om opprinnelsen til ordet Chile. Ifølge det 17. århundrets spanske kronikør Diego de Rosales, kalte inkaene Aconcagua-dalen «Chili», som følge av navnet på en høvding av Picunche-stammen («cacique») kalt Tili, som styrte området på tiden av Inkaerobringen i det 15. århundre. En annen teori peker på likheten mellom Aconcagua-dalen og Casma-dalen i Peru, hvor det var en by og dal som het Chili.

Andre teorier sier Chile kan utlede sitt navn fra et indiansk ord som betyr enten «jordens ender» eller «måker» fra mapuche-ordet chilli, noe som kan bety «der landet slutter», eller fra quechua-ordet chiri, «kald», eller tchili, som betyr enten «snø» eller «det dypeste punktet på jorden». En annen opprinnelse som tilskrives mapuche-ordet chilli er det lydmalende cheele-cheele – en etterligning av en fugl lokalt kjent som trile.

De spanske conquistadorene hørte om dette navnet fra inkaene, og de få overlevende fra Diego de Almagros første spanske ekspedisjon sørover fra Peru i 1535-1536 kalte seg «menn av Chilli». Til syvende og sist er Almagro kreditert for å ha universalisert navnet Chile, etter at han navnga Mapochodalen som sådan. Den eldre stavemåten «Chili» ble brukt i engelsk til minst år 1900 før de byttet over til «Chile».

Historie

Chile ble først bosatt av amerikanske urinnvånere for knappe 13 000 år siden. Chile erklærte seg selvstendig innenfor det spanske kongedømmet 18. september 1810, og ble fullt selvstendig den 12. februar 1818. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til 1973. De eneste avbruddene var perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble Salvador Allende valgt som leder i Chile. Allende var en sosialist, og i hans periode gjorde han blant annet USA-eide kobbergruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av Central Intelligence Agency. Resultatet av Allendes politikk var at inflasjonen i begynnelsen av 1973 kom ut av kontroll.

26. mai 1973 erklærte Chiles høyesterett enstemmig at Allendes regime var i strid med konstitusjonen. Dette førte til at Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly før det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til 1990 ble landet styrt som et militærdiktatur under ledelse av Augusto Pinochet, da den demokratisk valgte presidenten Patricio Aylwin tok over.

Nyere tid

Etter gjeninnføringen av demokratiet i 1990 har Chile hatt regelmessige, fredelige maktskifter. I 2019–2020 opplevde landet omfattende sosiale protester som utløste to forsøk på å vedta en ny grunnlov; begge grunnlovsutkastene ble forkastet i folkeavstemninger (2022 og 2023). Gabriel Boric var president fra 2022 til 2026. Ved presidentvalget i 2025 vant José Antonio Kast andre valgomgang med over 58 prosent av stemmene, og han ble innsatt som president 11. mars 2026.

Geografi, klima og dyreliv

Chile er et langt og smalt land på vestsiden av Andes-fjellene. Det strekker seg over 4 630 km fra nord til sør, men er kun 430 km på sitt bredeste fra øst til vest. Her finner vi en enorm variasjon av landskap, fra snødekkede vulkaner, tørre ørkener, fjorder, skog, isfjell og mer. (Se Chiles naturlige regioner)

Chile er med sitt areal på 756 950 km² verdens 38. største land, ca. dobbelt så stort som Japan.

Den nordlige Atacama-ørkenen inneholder store mineralverdier, først og fremst kopper og nitrater. Den relativt lille sentrale dalen, som blant annet inkluderer Santiago, dominerer landet med tanke på folkemengde og økonomi.

Landets høyeste fjell heter Ojos del Salado (6 879 moh.) Den lengste elven er Loa som er 443 km lang. Største innsjø er Lago General Carrera, som deles med Argentina.

Klima og miljø

Med over 300 stjerneklare netter hvert år, er La Silla i en ideell posisjon for å huse avanserte observatorier.

Klimaet i Chile er temperert, men med store variasjoner. Man kan dele inn Chile i fem ulike soner: i nord finner man ørkensonen (Atacama-ørkenen) som tilhører jordens tørreste; litt mot sør mellom byene Copiapo og Illapel er en semiørken.

I sentrale Chile finner vi landets viktigste byer og flertallet av befolkningen. Intensivt landbruk foregår her takket være fruktbar jord, regnfulle vintre og tørre, varme sommere. Klimaet kan sammenlignes med Sør-Europa, med solrike sommere og nedbør om vinter.

Den sørlige sonen mellom byene Concepción og Puerto Montt er godt egnet for jordbruk, fordi det er rikt på innsjøer.

Lenger sør fins store sammenhengende skogsområder. Lengst sør finner man den rå kulden ved øygruppen Ildlandet. Den lange avstanden mellom nord og sør med høydeforskjeller innad i landet gjør at Chiles klima varierer sterkt.

Det finnes aktive vulkaner, og det forekommer alvorlige jordskjelv og tsunamier. Det sterkeste jordskjelvet hittil målt var 22. mai 1960 i Valdivia (9,5 på Richters skala), 3. mars 1985 utenfor Valparaiso (8,0) og 27. februar 2010 utenfor Concepción (8,8).

Noen av Chiles miljøproblemer er luft- og vannforurensning, samt hogst av skogen. Landet har undertegnet traktaten som forbyr atomprøvesprengninger og ratifisert Kyoto-protokollen.

Planteliv

Torres del Paine

Chiles flora er preget av en høyere grad av endemisme og relativt færre arter i forhold til floraen til andre land i Sør-Amerika. En klassifisering av floraen gjør det nødvendig å dele den inn i minst tre generelle soner: ørkenprovinsen i nord, Midt-Chile, og de kjølige og fuktige områdene i sør.

Litt over 3000 arter av sopp er registrert i Chile, men dette tallet er langt fra komplett. Det sanne totale antall sopparter som forekommer i Chile vil trolig være langt høyere, gitt et generelt akseptert estimat som anslår at bare om lag 7 prosent av alle sopp over hele verden hittil har blitt oppdaget. Selv om mengden av tilgjengelig informasjon fortsatt er svært liten har det blitt gjort en innsats for å anslå antall sopparter endemiske til Chile, og 1.995 arter har blitt identifisert som sådan.

Påskeøya

Den nordlige regionen er i stor grad gold av vegetasjon, nærmest en absolutt ørken. På skråningen til Andesfjellene, foruten den spredte tolabusken, finner man gress.

Den sentrale dalen er preget av flere arter av kaktus, hardfør Espinos, chilensk furu, sørlige bøketrær og Copihue, en rød klokkeformet blomst som er Chiles nasjonale blomst.

I det sørlige Chile, sør for Biobío-elven har kraftig nedbør produsert tett skog av laurbær, magnolia, og ulike arter av bartrær og bøketrær, som blir mindre og mer forkrøplet i sør. De kalde temperaturene og vind i det ekstreme sør utelukker tung skogreising. Gressområder finnes i Atlanterhavs-Chile (i Patagonia). Mye av den chilenske floraen er annerledes fra nabolandet Argentina, noe som indikerer at den andinske barrieren eksisterte under dannelsen.

Dyreliv

Faunaen i Chile er preget av en høy grad av endemisme på grunn av landets spesielle geografi. I kontinentale Chile, fungerer Atacama-ørkenen i nord og Andesfjellene i øst som barrierer som har ført til isolering av flora og fauna. Legg til den enorme utvidelsen i lengde (over 4200 km), så resulterer dette i et bredt spekter av klimaer og miljø. Chiles geografiske isolasjon har ført til en begrenset innvandring av dyreliv, slik at bare noen få av de mange særegne søramerikanske dyrene blir funnet. Blant de større pattedyrene er puma, lamalignende guanako og revelignende chilla. I skogsregionen finner vi flere typer pungdyr og en liten hjort kjent som pudu.

Det er mange arter av fugler, men de fleste av de større latinamerikanske typene er fraværende. Få ferskvannsfisk er endemiske, men nordamerikansk ørret har blitt innført i innsjøene ved Andes. På grunn av nærheten til Humboldtstrømmen, florerer havvannet med fisk og andre former for marint liv, noe som i sin tur støtter et rikt utvalg av havfugler, inkludert flere pingvinarter. Hvaler forekommer rikelig, og seks arter av sel er funnet i området.

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Chiles regioner

Chile er delt inn i 16 regioner (regiónes) som igjen er inndelt i 56 provinser. Provinsene er videre delt opp i 346 kommuner (comunas):

NR	Region	Hovedstad	Areal	Innbyggere (2017)
I	Tarapacá	Iquique	41.799,5 km²	330.558
II	Antofagasta	Antofagasta	126.049,1 km²	607.534
III	Atacama	Copiapó	75.176,2 km²	286.168
IV	Coquimbo	La Serena	40.579,9 km²	757.586
V	Valparaíso	Valparaíso	16.396,1 km²	1.815.902
RM	Region Metropolitana de Santiago	Santiago	15.103,2 km²	7.112.808
VI	Libertador General Bernardo O'Higgins	Rancagua	16.387,0 km²	914.555
VII	Maule	Talca	30.296,1 km²	1.044.950
VIII	Biobío	Concepción	37.062,6 km²	2.037.414
IX	La Araucanía	Temuco	31.842,3 km²	957.224
X	Los Lagos	Puerto Montt	48.583,6 km²	828.708
XI	Aysén del General Carlos Ibáñez del Campo	Coyhaique	109.648,1 km²	103.158
XII	Magallanes y de la Antártica Chilena	Punta Arenas	132.297,2 km² (1)	166.533
XIV	Los Ríos	Valdivia	18.429,5 km²	384.837
XV	Arica y Parinacota	Arica	16.873,3 km² (1)	226.068

Forsvar

Den chilenske hæren operer med Leopard 1A5 som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte Leopard 2A4 fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-årsjubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye F-16 Fighting Falcon. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt fra det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

Økonomi

Finansdistriktet i Santiago

Chiles sentralbank (Banco Central de Chile) i Santiago fungerer som sentralbank for landet og har et inflasjonsmål på 3 prosent. Den chilenske valutaen er chilensk peso (CLP). Chile er en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående økonomier, og har siden juli 2013 vært klassifisert av Verdensbanken som en høyinntektsøkonomi. I mai 2010 ble Chile det første søramerikanske landet som ble medlem av OECD. Målt i kjøpekraftjustert BNP per innbygger (om lag 37 300 USD ifølge IMFs anslag for 2026) ligger Chile høyest i Latin-Amerika.

Gruvedrift er fortsatt en bærebjelke i økonomien og står for nesten 60 prosent av eksportinntektene. Chile er verdens største kobberprodusent og står for over en tredjedel av global produksjon; kobbergruven Escondida er den største i verden. Det statlige gruveselskapet Codelco konkurrerer med private aktører, og litiumproduksjonen har økt betydelig som følge av global etterspørsel etter batterimaterialer. Tjenestesektoren er likevel den største delen av økonomien og utgjør om lag 57 prosent av BNP og rundt 70 prosent av sysselsettingen.

Etter flere tiår med sterk vekst som nesten utryddet ekstrem fattigdom — andelen fattige falt fra over 45 prosent på slutten av 1980-tallet til under 10 prosent på 2010-tallet — har veksten vært mer moderat de senere årene. BNP vokste med 2,6 prosent i 2024, drevet av gruveeksport, og OECD anslår en vekst på rundt 2,4 prosent i 2025 og 2,2 prosent i 2026. Inflasjonen falt fra 7,6 prosent i 2023 til 4,3 prosent i 2024 og nærmer seg sentralbankens mål; arbeidsledigheten var 8,5 prosent i 2024, fortsatt over nivået fra før koronapandemien. Offentlig gjeld utgjorde om lag 41 prosent av BNP i 2024 — lavt i internasjonal sammenheng, men stigende.

Chile har inngått frihandelsavtaler med et omfattende nettverk av land, blant annet USA (i kraft fra 2004), EU og Kina. Kina er Chiles største handelspartner. Inntektsulikheten er fortsatt betydelig, med en Gini-koeffisient på 0,43 i 2024, blant de høyeste i OECD.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP (nominelt)	ca. 408 mrd USD	2026-anslag, IMF
BNP per innbygger (nominelt)	ca. 20 200 USD	2026-anslag, IMF
BNP per innbygger (PPP)	ca. 37 300 USD	2026-anslag, IMF
BNP-vekst	2,6 %	2024, Verdensbanken
Inflasjon	4,3 %	2024, Verdensbanken
Arbeidsledighet	8,5 %	2024, Verdensbanken
Styringsrente	4,50 %	Juni 2026, Banco Central de Chile
Offentlig gjeld	ca. 41 % av BNP	2024, IMF

Viktige eksportartikler er kobber, litium, frukt, fisk, papir, kjemikalier samt vin.

Samfunn

Santiago

Concepción

Valparaiso

Byer

• Santiago de Chile – 5 400 000
• Antofagasta – 401 000
• Temuco – 377 000
• Viña del Mar – 324 000
• Valparaiso – 270 000
• Concepción – 216 000
• Iquique – 216 000
• Rancagua – 214 000
• La Serena – 200 000
• Arica – 180 000
• Puerto Montt – 175 000
• Talcahuano – 171 000
• Punta Arenas - 116 000

Kultur

Mat og drikke

Utdypende artikler: Det chilenske kjøkken og Chilensk vin

Det chilenske kjøkken er basert på en blanding av urbefolkningens tradisjoner og europeiske kolonibidrag.

Chile har siden 1970-tallet også vært en betydelig vinprodusent.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Rapa Nui nasjonalpark
• Kirkene i Chiloé
• Historisk kvarter i havnebyen Valparaíso
• Santa Laura saltverk
• Gruvebyen Sewell
• Chinchorro
• Kunstig mumifisering av Chinchorro-kulturen i Arica og Parinacota regionen

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2014 – Baile Chino

Se også

• Liste over kriger Chile har deltatt i

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Chile – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Chile – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Chile i FN-sambandets nettsted

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Chile