Ansettelse
Ansettelse er en lovregulert form for avtalemessig forhold mellom to parter om utførelse av arbeid. Den ene parten (arbeidstakeren) selger sin egen arbeidskraft mot betaling, og den andre parten (arbeidsgiveren) kjøper denne arbeidskraften.
Ansettelsen gir arbeidskjøperen disposisjonsrett over arbeidsselgerens tid (arbeidstiden), og gir arbeidsselgeren en garanti for en viss kompensasjon (lønn).
I norsk lov er reglene rundt ansettelse angitt i bl.a. Arbeidsmiljøloven.
En ansettelse forutsetter avtalefrihet for begge parter. Dette adskiller det fra andre typer arbeid som bygger på ufrivillighet (tvangsarbeid, livegenskap og slaveri).
Ansettelse av statsansatte
redigerI utgangspunktet blir statsansatte ansatt opp mot kvalifikasjonsprinsippet (at den som er best kvalifisert blir ansatt), med mindre noe annet er nedskrevet i lov og forskrifter. [1] Ettersom statsansatte kan ha plikt til å overta andres arbeidsoppgaver, jf. statsansattloven §16, og fordi en har (hvis en er kvalifisert) førsterett på stillinger som er eller kan bli ledig, også når en selv blir utsatt for oppsigelse og avskjed, vil det kunne skje at omplassering får presedens over kvalifikasjonsprinsippet, jf. statsansatteloven §13 fjerde ledd, statsansatteloven §24 [2]
Referanser
rediger- ↑ «Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) - Kapittel 3. Opphør av arbeidsforholdet, ordensstraff, plikt til å overta andre arbeidsoppgaver mv. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juli 2026.
- ↑ «Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) - Kapittel 3. Opphør av arbeidsforholdet, ordensstraff, plikt til å overta andre arbeidsoppgaver mv. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juli 2026.