Anniella

krypdyrslekt

Anniella (amerikanske lemmeløse øgler) er en liten gruppe med fossoriale (gravende) lemmeløse øgler. Slekten inngår som eneste nålevende slekt i gruppen Anniellinae, som videre betraktes som en delgruppe i familien med stålormer (Anguidae).

Anniella
Nomenklatur
Anniella
Gray, 1852
Populærnavn
(amerikanske lemmeløse øgler)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieStålormer
UnderfamilieAnniellinae
SlektAnniella
Økologi
Antall arter 6[1]
Habitat terrestrisk og fossorial, løse masser
Utbredelse USA, Mexico
Inndelt i

Slekten omfatter seks monotypiske arter med relativt til sterkt begrenset geografisk utbredelse i det sørvestre Nord-Amerika, mest i det sørvestre USA, men også i tilstøtende deler av det nordvestre Mexico.[2] Tradisjonelt ble det regnet 'med kun to arter til gruppa, men Papenfuss & Parham (2013) avdekket fire nye arter.[2]

Biologi

rediger

Disse artene føder levende unger (vivipari). De er normalt natt- eller skumringsaktive. Karakteristisk for kroppsbygningen er at de ikke har en langsgående fold langs kroppsida, og at halen er betraktelig kortere enn kroppen. Total lengde er maksimalt 30 cm. Artene er hovedsakelig fossoriale (gravende) og tilbringer det meste av tiden nedgravd på steder med varm, løs jord og tilstrekkelig vegetasjon. De eter insekter og edderkopper og føder levende unger.

Taksonomi

rediger

Anniellinae bryter av først i alle fylogenetiske trær (mtDNA, nukleære gener, og kombinerte datasett) og er den mest basale nålevende gruppen i familien av stålormer (Anguidae).[3]

Fossile rester etter Anniella fra miocen er funnet i California. En mulig slektning er den utdødde Apodosauriscus fra eocen, oppdaget i Wyoming. Sistnevnte var imidlertid ikke like godt tilpasset et fossorialt levevis.[4]

Slekten Anniella ble først beskrevet av John Edward Gray (1852), som mente den hørte til blant skinkene. Den taksonomiske posisjonen til slekten har lenge vært omdiskutert. Edward Drinker Cope (1864) plasserte dem i en egen familie, Anniellidae. Likheten med stålormer ble påpekt av Boulenger (1884), og dette synet fikk etter hvert støtte av mange.[5] Morfologiske studier tyder på at Anniella er nært beslektet med stålormslekten Anguis, mens en analyse av mitokondrielt DNA viser at Anniella er søstergruppe til alle andre stålormer. Anniella har således inntil relativt nylig blitt plassert i både Anguidae og Anniellidae.[6]

Ifølge The Reptile Database (2026) skal de seks artene (før regnet man bare med to arter: A. geronimensis og A. pulchra) inngå i underfamilien Anniellinae,[2] som er monotypisk og én av tre underfamilier i familien med stålormer (Anguidae).[1] Noen regner imidlertid Anniellinae som en selvstendig familie – Anniellidae. I så måte inngår de to familiene som en søstergruppe i overfamilien Anguioidea, som dessuten består av den mer basale familien Diploglossidae.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019),[7] Burbrink et al. (2020).[8], og The Reptile Database[1]

Treliste

Referanser

rediger
  1. 1 2 3 Anguidae. The Reptile Database. Besøkt 2026-05-11
  2. 1 2 3 Papenfuss, T. J., & Parham, J. F. (2013). Four new species of California legless lizards (Anniella). Breviora, 536(1), 1-17.DOI: https://doi.org/10.3099/MCZ10.1
  3. Pyron, R. A., Burbrink, F. T., & Wiens, J. J. (2013). A phylogeny and revised classification of Squamata, including 4161 species of lizards and snakes. BMC evolutionary biology, 13(1), 93. DOI: https://doi.org/10.1186/1471-2148-13-93
  4. C.J. Bell, I.J. Mead og L.P. Fay (1995). «Neogene history of Anniella, Gray 1852 (Squamata: Anniellidae) with comments on postcranial osteology». Copeia (3): 719726. ISSN 0045-8511.
  5. Gao Keqin og Mark A. Norell (1998). «Taxonomic revision of Carusia (Reptilia, Squamata) from the late Cretaceous of the Gobi Desert and phylogenetic relationships of anguimorphan lizards». American Museum Novitates (3230): 151. ISSN 0003-0082.
  6. J.J. Wiens og J.L. Slingluff (2001). «How lizards turn into snakes: a phylogenetic analysis of body-form evolution in anguid lizards» (PDF). Evolution. 55 (11): 23032318. ISSN 0014-3820. doi:10.1111/j.0014-3820.2001.tb00744.x.
  7. Lavin, & Girman, D. J. (2019). Phylogenetic relationships and divergence dating in the Glass Lizards (Anguinae). Molecular Phylogenetics and Evolution, 133, 128–140. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.022
  8. Burbrink, Frank T; Grazziotin, Felipe G; Pyron, R Alexander; Cundall, David; Donnellan, Steve; Irish, Frances; Keogh, J Scott; Kraus, Fred; Murphy, Robert W; Noonan, Brice; Raxworthy, Christopher J (1. mai 2020). Thomson, red. «Interrogating Genomic-Scale Data for Squamata (Lizards, Snakes, and Amphisbaenians) Shows no Support for Key Traditional Morphological Relationships». Systematic Biology. 69 (3): 502–520. PMID 31550008. doi:10.1093/sysbio/syz062.

Eksterne lenker

rediger