Tobias begynte å pakke og jeg scrolla på mobilen og vi var allikevel i harnisk over hvor lang og kjedelig den var
Tobias begynte å pakke og jeg scrolla på mobilen og vi var allikevel i harnisk over hvor lang og kjedelig den var
Ikke rart denne fikk 19 minutters applaus i Cannes…den bekrefter jo den kreative klasses livsførsel (ofre familien for kunsten). Kunst om kunst – i dette tilfelle, tekst om tekst – er en vrien bro å krysse, Affeksjonsverdi får det ikke i land. Det er ingen samtale mellom lyd og bilde. Ellefsens kritikk av Renates evner som hovedrolle er også svært berettiget. Et par av scenene mellom søstrene var fine nok. Oppå det hele er Triers estetikk blitt regelrett passé.
«I know, that’s how he talks»
Verdig åndelig og bokstavelig arvtaker til Network (1976). Et av de fremste eksemplene på at under de rette omstendigheter kan selv hacks som Sorkin og Fincher lage profetisk kunst. Sorkins overarbeidende dialog er i fullkommen harmoni med Finchers glossy presentasjon. Det profetiske ligger i skrekkbildet det maler; nerdene har fått kulturelt hegemoni og det er ingenting vi kan gjøre med det (Avengers kommer to år senere). I 76 er det massene som har blitt…