arbeiden

See also: Arbeiden

Dutch

Etymology

From Middle Dutch arbeiden, from Old Dutch, from Proto-Germanic *arbaidijaną. Cognates include German arbeiten, Old Saxon arvedian, Gothic 𐌰𐍂𐌱𐌰𐌹𐌳𐌾𐌰𐌽 (arbaidjan). Equivalent to arbeid +‎ -en.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈɑrbɛi̯də(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: ar‧bei‧den

Verb

arbeiden

1. (intransitive, dated) to work, to do manual labour

Conjugation

Conjugation of arbeiden (weak)
infinitive	arbeiden
past singular	arbeidde
past participle	gearbeid
infinitive	arbeiden
gerund	arbeiden n
	present tense	past tense
1st person singular	arbeid	arbeidde
2nd person sing. (jij)	arbeidt, arbeid2	arbeidde
2nd person sing. (u)	arbeidt	arbeidde
2nd person sing. (gij)	arbeidt	arbeidde
3rd person singular	arbeidt	arbeidde
plural	arbeiden	arbeidden
subjunctive sing.1	arbeide	arbeidde
subjunctive plur.1	arbeiden	arbeidden
imperative sing.	arbeid
imperative plur.1	arbeidt
participles	arbeidend	gearbeid
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms

• arbeider
• arbeidster
• bearbeiden