Da makkabeerne overtok rollen som øversteprester, noe de ifølge tradisjonen ikke hadde rett til, førte dette til at presteklassen ble oppsplittet. En gruppe skal ha opprettet et nytt tempel i Leontopolis i Egypt, en annen gruppe skal ha dannet den sekten som kalles esseere (som skal ha inkludert en gruppe som slo seg ned i Qumran, ved Dødehavet), og en tredje gruppe dannet et slags religiøst-politisk parti i Jerusalem. Det er disse Josefus og senere rabbinsk tradisjon omtaler som saddukeerne.
Medlemmene kom hovedsakelig fra de aristokratiske prestelige familiene, og overklassen så på dem som representanter for den tradisjonelle tempelkulten og tradisjonelle religiøse verdier. Dette til tross for at mye tyder på at saddukeerne ikke tok avstand fra overklassens hellenistisk påvirkete levesett.
Saddukeerne ville ha ro og orden i landet slik at den tradisjonelle tempelkulten kunne fortsette. De samarbeidet godt med den politiske ledelsen i landet helt frem til ca. 76 fvt., da den jødiske dronningen, Salome Aleksandra, lot fariseerne overta de religiøse lederstillingene. I Herodes den stores regjeringstid (37–4 fvt.) skal saddukeerne igjen ha fått religiøs makt i Jerusalem.
Det var likevel en gruppe underordnete saddukeiske prester som indirekte startet den første jødiske krigen mot romerne i 66 evt. Grunnen skal ha vært misnøye med at det skulle foretas ofringer til ære for den romerske keiseren i det jødiske tempelet. Etter jødenes nederlag i krigen, og tempelets ødeleggelse i år 70 evt., forsvant saddukeerne som religiøst og politisk parti.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.