En rosemaler er en håndverker eller kunstner som lager rosemaling. Rosemalere dekorerer gjenstander, møbler, bygningsdeler eller hele interiører med ornamenter, ranker, blomster, skriftfelt og iblant figurer og landskap.
Betegnelsen brukes særlig om utøvere innen norsk folkekunst på 1700- og 1800-tallet, men også om personer som arbeider med rosemaling i nyere tid.
Rosemaling er en form for dekorativ maling med røtter i norsk folkekunst. Den ble i hovedsak utført i bygdene på 1700- og 1800-tallet av håndverkere utenfor de etablerte laugene. Stilen varierer mellom distriktene og har ofte tydelig regionalt særpreg. Den typiske rosemalingen utviklet seg særlig i Hallingdal og Telemark, men også i blant annet Numedal, Setesdal og Vest-Agder.
Rosemalere arbeidet både på løse gjenstander og i bygninger. Til å begynne med ble rosemaling mye brukt på kister og ølboller. Senere ble teknikken også brukt til større romdekorasjoner, blant annet på skap, senger, tak, vegger, dører og karmer.
Typiske motiver i rosemaling er akantusranker, rocailler, blomster og drikkevers. Figurer og landskap forekommer også, men har mindre betydning enn den dekorative ornamentikken.
Blant de kjente rosemalerne i Telemark er Ola Hansson, Thomas Luraas, Knut Mevasstaul og Hans Glittenberg. Herbrand Sata virket hovedsakelig i Ål og var med på å grunnlegge den hallingdalske rosemalingen, mens Embrik Bæra var en av de fremste rosemalerne i Hallingdal på 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.