Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Faktaboks

Også kjent som

EMD

Etymologi
engelsk European Court of Human Rights (ECHR)
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Frankrike.
EMD
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en domstol som behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fra 1950. Domstolen, som ble opprettet i 1959, holder til i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet.

Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Dette har ført til at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert skulle tilsi.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede personen en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Beløpet fastsettes av domstolen.

Det er Europarådets ministerkomité som fører tilsyn med etterlevelsen av dommene. Dette skjer formelt på ministerkomiteens menneskerettsmøter, som holdes fire ganger i året. På disse møtene vurderer og debatterer komiteen oppfølgingen av utvalgte dommer eller grupper av dommer.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Konvensjonen ble framforhandlet i Europarådet. Den 15. januar 1952 ratifiserte Norge konvensjonen, som trådte i kraft 3. september 1953.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Dommerne

En byste av Rolv Ryssdal står i domstolens inngangsparti. Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998. Bysten som er laget av Nils Aas, ble avduket 23. september 1998.
Council of Europe.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hanne Sophie Greve var en av sju dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2002, da domstolen blant annet behandlet Birgitte Tengs-saken og Bjugn-saken. Her er hun flankert av Francoise Tulkens fra Belgia til venstre og Mindia Ugrekhelidze fra Georgia til høyre.

Hanne Sophie Greve og to andre dommere.
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode på ni år, uten mulighet til gjenvalg.

Den 9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved dommerstolen for en periode på ni år. Han tiltrådte som dommer 1. januar 2019. Bårdsen ble én av domstolens tre seksjonsledere 11. november 2022 og overtok som én av domstolens to visepresidenter 2. juli 2024.

Tidligere norske dommere har vært:

Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 og fram til han døde i 1998.

Klager og vedtak

Klager om brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder. EMD er høyeste ankeinstans for innbyggerne i de landene som er tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I en rekke tilfeller har EMD overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge.

Domstolen hadde 53 450 klager til behandling i 2025. Dette var 11 prosent flere klager enn i 2024. Antall klager som ble behandlet av domstolen, økte fra 28 800 i 2024 til 31 800 i 2025. Siden etableringen i 1959 og fram til 31. desember 2025 hadde domstolen avsagt 24 964 dommer om brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. EMDs dommer er rettslig bindende for medlemsstatene.

EMD og klimaspørsmål

Den 9. april 2024 ble Sveits dømt for å ha brutt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (retten til privatliv og familieliv) og artikkel 6 (retten til rettferdig rettergang). Saken gjaldt en klage fra fire kvinner og en sveitsisk forening, Verein KlimaSeniorinnen Schweiz, hvis medlemmer alle er eldre kvinner som er bekymret for konsekvensene av global oppvarming på deres levekår og helse. De mente at sveitsiske myndigheter ikke har gjort tilstrekkelige tiltak for å dempe virkningene av klimaendringer, til tross for landets plikter i henhold til konvensjonen.

Domstolen fant at artikkel 8 i konvensjonen omfatter en rett til effektiv beskyttelse fra statlige myndigheter mot de alvorlige negative effektene klimaendringer har på liv, helse, velvære og livskvalitet. Dette er første gang domstolen har avsagt en dom om brudd på artikkel 8 på bakgrunn av manglende tiltak mot klimaendringer.

Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Ingen dommer mot Norge ble avsagt i 2025. Per 31. desember 2025 var følgelig antall dommer som EMD har avsagt mot Norge om brudd på EMK, det samme som per 31. desember 2024 (49 dommer).

De artikler i og tilleggsprotokoller til konvensjonen som Norge har brutt, er følgende:

De fleste dommer mot Norge har dreid seg om barnevernssaker, det vil si brudd på artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv.

Den 15. oktober 2024 ble Norge felt i EMD etter at en mann begikk selvmord mens han satt i varetekt. Domstolen konkluderte med at norske myndigheter ikke gjorde det som kunne forventes for å beskytte mannens liv, da han ble overført fra et sykehus tilbake til fengselet, og at Norge med dette brøt både artikkel 2 og 13 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen om henholdsvis retten til liv og retten til effektivt rettsmiddel.

Eksklusjon av Russland

Etter at Europarådets ministerkomité 16. mars 2022 besluttet å ekskludere Russland som medlem av Europarådet på grunn av invasjonen av Ukraina, vedtok plenumsmøtet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol 22. mars 2022 at Russland fra og med 16. september 2022 heller ikke er part i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette ble bekreftet av ministerkomiteen 23. mars 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Europarådet

Sten Lundbo
Tidl. ambassadør, Siviløkonom