Brandenburg (delstat i Tyskland)

Brandenburg grenser i øst til Polen, i sør til Sachsen, i vest til Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, og i nord til Mecklenburg-Vorpommern. I tillegg omslutter Brandenburg delstaten Berlin fullstendig. Hovedstad og største by er Potsdam. Hovedlandskapene i Brandenburg er Spreewald, som er en del av Lausitz, og Havelland.

Ministerpresident (leder av delstatsregjeringen) har fra 2013 vært Dietmar Woidke fra det sosialdemokratiske partiet (SPD). Woidke ledet fram til 2024 en regjering av partiene SPD, Den kristelig-demokratiske union (CDU) og De grønne. Etter at dette regjeringssamarbeidet opphørte, ble det i desember 2024 dannet en regjering bestående av SPD og venstrepartiet Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW). Da denne koalisjonen ble oppløst i januar 2026, ble Dietmar Woidkes regjering videreført som en ettparti- og mindretallsregjering.

Brandenburg har ikke fjell eller større høyder. Jorden er lite fruktbar, for det meste svært sandholdig, og mange steder er det myrlendt. Karakteristisk for landskapet er rugåkrer, potetåkrer og furuskoger. Særlig i sør (Spreewald) er det gode beiteområder. Gjennom Brandenburg går elven Spree, som munner i Havel, bielv til Elben. En annen betydelig bielv til Elben er Schwarze Elster. Elvene er seilbare, og Brandenburg har dessuten et rikt kanalsystem. Delstaten har et kontinentalt klima.

Befolkningen i Brandenburg var mellom 1945 og 1990 relativt konstant. I 1990 var befolkningen på om lag 2 641 000 og har deretter gått noe tilbake. Cirka sju prosent av befolkningen er utlendinger (2025). I og rundt Brandenburgs nest største by Cottbus bor det en befolkningsgruppe som heter sorbere. Rundt 40 prosent av befolkningen i delstaten bor i området rundt Berlin,og store deler av Brandenburg er tynt befolket. Befolkningen er økende i Berlin-regionen og synkende i de øvrige delene av Brandenburg. Rundt 16 prosent av befolkningen hører til et kristent kirkesamfunn, hvorav det er om lag fire ganger så mange protestanter som katolikker (2023). Det store flertallet er ikke medlem av noe tros- og livssynssamfunn.

Brandenburg er rangert som nummer elleve av de tyske delstatene og produserer 2,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (2024). Dette utgjør cirka 97,5 milliarder euro.

2,3 prosent av yrkesbefolkningen er sysselsatt innen jord- og skogbrukssektoren (2022). På den beste jorden dyrkes sukkerbeter; det produseres også mye grønnsaker. Industrien sysselsetter om lag 22 prosent av yrkesbefolkningen (2022). Omfattende brunkullforekomster brytes i store dagbrudd. Delstaten har også jern-, stål- og petrokjemisk industri. Dagbruddene og mange fabrikker er i dag nedlagt og har etterlatt seg store miljøskader. Industristrukturen består av elektroindustri, kjemisk industri og fly- og bilindustri.

Brandenburg er dikteren Theodor Fontanes landskap. Med bil, sykkel, båt eller til fots finnes det mange og varierte turmuligheter. De mange slottene, som Schloss Caputh, Schloss Paretz, Schloss Rheinsberg, Schloss Oranienburg, Schloss Königs Wusterhausen, Schloss Cecilienhof og fremfor alt preusserkongen Fredrik den stores Schloss Sanssouci ved Potsdam, er attraktive reisemål.

Etter folkevandringene trengte de slaviske venderne vestover inn i det området som nå heter Brandenburg. Henrik 1. Fuglefanger og sønnen Otto 1. la under seg en del av vendernes land og grunnla bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Venderne reiste seg mot det tyske veldet og nådde frem til Elben igjen i 983.

Først da Albrecht 1. der Bär fikk landet i len av keiser Lothar 2. i 1134, fortsatte den tyske ekspansjonen østover. Albrecht innkalte nederlandske og tyske nybyggere og tok tittelen markgreve av Brandenburg. Hans etterkommere (huset Askanien) fikk også Pommern i len av keiser Fredrik 2. i 1231, og en energisk tysk kolonisering satte inn. Da slekten døde ut, fulgte en tid med indre stridigheter.

Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle i 1356. I 1415 gav keiser Sigismund kurverdigheten over Brandenburg til borggreven av Nürnberg, Fredrik av Hohenzollern (død i 1440), som ble stamfar til det senere prøyssiske kongehus. Kurfyrst Joachim 2. (død i 1571) sluttet seg hurtig til reformasjonen; det samme gjorde hans slektning, Albrecht av Brandenburg, som var stormester for de tyske ridderes orden, og skapte seg derved et arvelig hertugdømme av ordenens land, Preussen, som han tok i len av Polen.

I 1618 døde Albrechts slekt ut, og Preussen ble forent med Brandenburg. Johan Sigismund (1608–1619) vant i 1614 Kleve og Ravenstein, og Brandenburg bestod deretter av tre innbyrdes adskilte landsdeler.

Å forene disse og gjøre landet til Tysklands førende makt var forbeholdt Johan Sigismunds sønnesønn Fredrik Vilhelm, den «store kurfyrste» (1640–1688). Gjennom politikk og militær maktutfoldelse vant han ved den westfalske fred i 1648 (etter trettiårskrigen) Bak-Pommern, Magdeburg, Halberstadt og Minden, og i 1660 fikk han Preussen fritatt for lensforholdet til Polen. Ved å innkalle fremmede håndverkere og åpne sitt land for de fordrevne franske hugenotter, hjalp han dessuten Brandenburg opp på mange måter. Hans sønn Fredrik tok i 1701 navnet konge av Preussen, og fra da av faller Brandenburgs historie sammen med Preussens.

Berlin ble i 1920 skilt ut som egen provins. Den prøyssiske provinsen Brandenburg omfattet da 38 300 kvadratkilometer; i 1945 kom 11 300 kvadratkilometer øst for Oder-Neisse under Polen. Landet Brandenburg opphørte formelt å eksistere i 1952, da DDR ble inndelt i nye administrative distrikter (Bezirke). Brandenburg ble oppdelt i distriktene Cottbus, Frankfurt (Oder) og Potsdam.

I 1990 ble Brandenburg gjenopprettet som én av de fem nye delstatene som gikk inn i det samlede Tyskland. Det ble i 1995 lagt frem planer om å slå Brandenburg sammen med delstaten Berlin, men dette ble nedstemt i en folkeavstemning i 1996. På tross av dette resultatet har de to delstatene fortsatt et nært samarbeid.

• Tyskland
• Preussen
• Tysklands historie

• Brandenburgs offisielle nettsider
• Brandenburg Viewer – kartportal