Wight Is Wight
Wight is Wight er en fransk låt, skrevet som en hyllest til hippietidens budskap om fred, kjærlighet og blomstermakt, og til Bob Dylans opptreden under den andre Isle of Wight Festivalen 31. august 1969.[1]
| Wight Is Wight | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| B-side | "Wight Is Wight (Instrumental)" | ||
| Format | 7" singelplate | ||
| Artist, band | Michel Delpeach | ||
| Utgitt | 1. oktober 1969 | ||
| Innspilt | Studio Davout, 1969 | ||
| Sjanger | Pop | ||
| Lengde | 3:00 | ||
| Språk | Fransk | ||
| Plateselskap | Barclay Records No 61 150 | ||
| Låtskriver(e) | Michel Delpech, Roland Vincent | ||
| Produsent(er) | Yves Roze | ||
I forkant av tributtinnspillingen hadde Michel Delpech forlatt plateselskapet Vogue til fordel for Barclay Records. «Wight is Wight» ble artistens mest berømte innspilling.[2] Den solgte mer enn én million eksemplarer i Europa, noe som ga ham gullplaten.[3]
«Wight is Wigt», som sangeren Michel Delpech skrev sammen med dirigenten Roland Vincent, oppnådde ingen listeplasseringer i Norge, men ble spilt i NRK Radio. I Norge ble oppfølgeren «Pour un Flirt» en langt større hit.[4] Også denne slo godt an internasjonalt. Populariteten gjaldt spesielt fransktalende land, men den solgte også godt i Nederland. En tyskspråklig versjon gjorde suksess på hitlistene i Østerrike, Sveits og daværende Vest-Tyskland. Mens en tilsvarende engelsk oversettelse klatret inn på topp 20-listen i Storbritannia.
Michel Delpech, eller ved fullt navn Jean-Michel Delpech (26/1 1946–2/1 2016), spilte begeistret inn sin hyllest til Bob Dylan allerede 1. oktober 1969. Det var imidlertid ikke alle Dylans tidligere tilhengere som likte hans nye image i det han stilte opp i hvit dress, selv om hans nye sang «Lay Lady Lay», fremført med akustisk gitar og munnspill på stativ rundt halsen, førte ham noe mer tilbake til røttene som folk singer og låtskriver.
Merkelig nok lyder «Wight is Wight» mer som en typisk Grand Prix-låt, og den ble da også året etter oversatt til engelsk og spilt inn på plate av den britiske artisten Sandie Shaw, som vant The Eurovision Song Contest i 1967, og som selv skyldte denne konkurransen sitt internasjonale gjennombrudd og sin aller største slager.
Innspillinger
rediger- Michel Delpech: Wight is Wight/ Wight is Wight (Instrumental). Barclay 61 150 – 1969.
- Sandie Shaw: Wight is Wight/ That's The Way He's Made. Pye 7N 17954 – 1970.
Referanser
rediger- ↑ Denne opptredenen representerte et comeback etter en bilulykke, som i lang tid hadde holdt Bob Dylan borte fra scenen.
- ↑ Colin Larkin (ed.) 1992: The Guinness Encyclopedia of Popular Music. 1st edition. Guinness Publishing, s. 673. ISBN 0-85112-939-0.
- ↑ Joseph Murrells 1978: The Book of Golden Discs. 2nd edition. London: Barrie and Jenkins Ltd., s. 278. ISBN 0-214-20512-6.
- ↑ Fremtiden nr. 263. Lørdag 13. november 1971, s. 11.