Wikipedia

Trumpisme

amerikansk politisk bevegelse

Trumpisme er et samlebegrep for den amerikanske presidenten Donald Trumps politiske idéer og lederstil.[1][2]

Den 45. og 47. amerikanske presidenten, Donald J. Trump har gitt navn til begrepet Trumpisme.

Ideologi

rediger

Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet.[3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser.[4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5]

En helt grunnleggende doktrine er å aldri innrømme feil og å aldri innrømme svakhet. Trump følger Roy Cohns tre regler: Angrip, angrip, angrip. Aldri innrøm noe og benekt alt. Uansett hva som skjer, si det er en seier og aldri si at du har tapt.[6]

Donald Trumps daværende sjefsstrateg Steve Bannon uttalte: «Alt president Trump gjør er for å forhindre en potensiell krise», der krisen er at den judeo-kristne vesten kollapser.[7] Trumpismen spiller på kontroversielle elementer og bygger opp under skepsis mot innvandring, frykt for terror eller frykt for påvirkning utenfra.[8] Dette kombineres med å skape sinne og mistillit mot det politiske etablissementet.

Trumpisme er individualistisk og opptatt av individets frihet, blant annet retten til å bære våpen. Individets frihet er forbundet med nasjonalitet, og derfor var det ikke ansett som problematisk å kreve at lovlydige mexicanere skulle betale for en mur, for slik å stenge ute ulovlige immigranter som kom til USA over grensen fra Mexico.[9]

Trumpisme er personfokusert og skiller ikke alltid mellom embete og person. I september 2020 tok justisdepartementet på seg forsvaret av Trump etter at forfatteren E. Jean Carroll saksøkte ham for ærekrenkelse da han påstod at hun løy om en voldtekt gjort på 1990-tallet.[10][11]

Trumpisme har vært omtalt som en form for kollektiv narsissisme. I 2016 omtalte senator Ted Cruz Trump som «narsissist på et nivå dette landet ikke har sett»,[12] og trumpister anser seg som ekte patrioter som fortjener å styre, men som blir behandlet urettferdig fordi alle andre er mot dem.[13][14] Mike Pence sa i 2021 han ville gjøre sin plikt og formelt godkjenne 2020-valget,[15] noe som av enkelte ble ansett som et svik mot Trump, og ett av slagordene som ble ropt under stormingen av den amerikanske kongressen i 2021 var: «Heng Mike Pence».[16]

Trumpisme har vært omtalt både som estetikk og psykologi mer enn som politisk ideologi.[17][18]

America first

rediger

Valgspråket America first støtter opp om patriotisme, proteksjonisme og isolasjonisme,[19] og er sterkt mot globalisme.[20] Prinsipper om frihandel og stramme budsjetter, som tradisjonelt har vært viktig for republikanere,[21] er erstattet av bilaterale avtaler, tollbarrierer og en tro på at økt statlig pengebruk og lavere skatt vil gi økte inntekter i fremtiden.[22][23]

Trumpisme og religion

rediger

Trump vokste opp som presbyterianer, men sa i 2020 at han anså seg som en kristen uten å tilhøre noe kirkesamfunn.[24] Trump har også sagt at Bibelen er hans favorittbok. [25] Religiøs symbolikk og retorikk har vært flittig brukt at Trumps støttespillere, og Trump har vært sammenlignet med Jesus i at anklagene mot ham var urettferdige.[26] Trump har hatt sterk støtte blant kristne nasjonalister, og har anklaget Biden-administrasjonen for å ha "fredelige kristne som målskive, mens voldelige anti-kristne overtredelser ignoreres." [27] Enkelte grupper har ansett Trump som innsatt av Gud, blant dem evangelist Franklin Graham. At Trump ble skutt, men slapp nesten uskadet fra hendelsen forsterket dette synet.[28] For å rettferdiggjøre Irankrigen overfor soldater kalte noen offiserer angrepet for en del av Guds plan, og refererte Johannes’ åpenbaring og Jesu tilbakekomst.[29]

Tross bruken av kristen symbolbruk og språk blant tilhengerne viste Trump selv i april 2026 at den religiøse siden er retorikk og pragmatikk. På påskedag, 5. april 2026, bad Trump Iran om å åpne Hormuzstredet, og avsluttet med "Praise be to Allah".[30] 13. april postet Trump er bilde av seg selv, et bilde hele verden forstod som Trump som Jesus, men som Trump selv sa var ham som lege.[31][32] Trump gikk også til angrep på Leo XIV og sa han var "svak mot kriminalitet". [33] Verken Adolf Hitler eller Benito Mussolini kritiserte paven så direkte som Trump. [34]

Usikkerhet

rediger
Svenske V-Dem Institute publiserer en indeks for hvor demokratisk et land er. I Trumps andre regjeringsperiode falt denne raskt.

Trumpisme utnytter usikkerhet og uforutsigbarhet slik at både venner og fiender aldri vet hva de kan vente seg. Det påvirker både utenrikspolitikken og finanspolitikken.[35][36] At president Trump tok klare beslutninger i en tid med usikkerhet skapte et bilde av presidenten som en handlekraftig person.[37]

Trumpismen legger liten vekt på personlig integritet, og tillater at man skylder på andre.[38] Trump vektlegger magefølelsen mer enn hjernene til sine rådgivere.[17]

Trump er blitt spurt om å ta avstand fra David Duke og rasistgrupper som Proud Boys. Trump sier han har tatt avstand fra disse og ikke behøver å gjøre det på nytt. I en presidentdebatt med Joe Biden bad han Proud Boys «stand back and stand by» (tre av og vær klar),[39] noe som fikk gruppen til å feire.[40] Senere bad Trump gruppen «stand down» (trekk dere tilbake).[41]

I november 2023 i New Hampshire uttalte Trump: «Vi vil luke ut kommunistene, marxistene, fascistene og de radikale venstre-bøllene som lever som skadedyr innenfor våre landegrenser».[42][43] Joe Biden kalte dette et ekko av nazistisk retorikk, og flere kommentatorer sammenlignet retorikken med fascisten Mussolini.[43] Trumps pressetalsmann Steven Cheung uttalte at «de som prøver å foreta denne latterlige sammenligningen er helt klart snøflak som griper etter hva som helst fordi de lider av et Trump-forstyrrelsessyndrom og deres eksistens vil bli knust når president Trump kommer tilbake til Det hvite hus».[44] Å gi nytt innhold til etablerte begreper, som å knytte fascisme sammen med sosialisme eller sosialdemokrati, har vært et kjennetegn innen Trumpismen, og en undersøkelse av Time viste at 76 % av republikanere i USA forbandt fascisme med venstresiden i politikken, derav 44 % som venstreradikal.[45]

I desember 2023 ble Trump spurt av Sean Hannity om han kunne love å ikke ta hevn over politiske motstandere dersom han ble gjenvalgt. Trump svarte at han ikke ville bli en diktator, unntatt dag én.[46][47] Trump gjentok dette på et møte i Iowa. [48] I februar 2024 uttalte Trump at NATO-land som ikke betalte 2 % av BNP ikke kom til å bli beskyttet, og at han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville. [49] Selv om flere reagerte kraftig har usikkerheten som følge av Trumps uttalelser fått flere til å bruke mer på eget forsvar.[50]

Trump har flere ganger nevnt en tredje presidentperiode, noe som ble oppfattet som spøkefull trolling av kommentatorer, og helt grunnlovsstridig. 30. mars 2025 sa han til NBC at han ikke spøkte og at det finnes metoder, men at det var for tidlig til å tenke på.[51]

Donald Trump saksøkte CBS for å ha klippet i et svar fra Kamala Harris før de sendte det i 60 Minutes, og mente det var "partisk og ulovlig valg- og velger-innblanding". Trump ville ha 10 milliarder US-dollar i erstatning, som ble økt til 20 milliarder.[52][53] Flere journalister, blant annet Bill Owens og Wendy McMahon valgte å gå av som følge av manglende redaksjosfrihet. 1. juli 2025 ble det inngått et forlik der CBS betalte 16 millioner UD-dollar og slapp å beklage. En talsmann for Trump kalte det "en seier for det amerikanske folk der han (Trump) holder Fake news-medier ansvarlig for sine feil og bedragerier."[54][53][55]

Valget 2020

rediger

Etter presidentvalget i 2020 hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og påstod at valget var rigget.[56][57] En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget.[58] Selv etter at 306 valgmenn hadde formelt stemt på Biden og nesten 60 rettssaker om valgfusk var tapt, tvitret Trump at USAs befolkning var blitt lurt.[59] 6. januar 2021 oppfordret Trump sine støttespillere til å demonstrere da kongressen formelt skulle godkjenne valget.[60][61] Demonstrantene brøt seg inn i parlamentsbygningen og førte til at godkjenningen av valget måtte avbrytes. Påtroppende president Joe Biden oppfordret Trump til å be mobben trekke seg tilbake, og Trump bad demonstrantene gå hjem, samtidig som han hevdet at valget var stjålet og sa til demonstrantene at: «Vi elsker dere. Dere er spesielle.»[62]

Gjenvalget i 2024 og utenrikspolitisk usikkerhet

rediger

Som nyvalgt president antydet Donald Trump at Panama, Grønland og Canada burde være amerikanske, og han utelukket ikke bruk av makt.[63] Danmarks statsminister Mette Frederiksen valgte å kalle sammen regjeringen i Danmark for å diskutere uttalelsene, med en påfølgende rundreise for å samle støtte i Europa – alt med utgangspunkt i usikkerheten Trumps uttalelser skapte.[64] Trusler om 25 % straffetoll på varer fra Mexico og Canada fikk begge disse landene til å etterkomme Trumps krav om bedre grensekontroll, riktignok uten . Colombia nektet å ta imot militærfly med utviste innvandrere fra USA, men snudde etter at Trump truet med 50 % toll på colombianske varer.[65]

Den 4. februar 2025 sa Trump at han ville overta Gazastripen og «gjøre det som er nødvendig» for å bygge ut området.[66][67][68] Uttalelsen skapte internasjonal forvirring og sinne.[67] FNs utsending Francesca Albanese kalte uttalelsen «ulovlig, umoralsk og fullstendig uansvarlig». Kåre R. Aas kalte uttalelsene uvirkelige.[66]

Trump forhandlet i 2025 med Russland om fred med Ukraina, uten at Ukraina var invitert.[69] Trump kalte den demokratisk valgte president Zelenskyj en diktator og sa han kunne ha kommet, som om Trump ikke visste at Zelenskyj ikke var invitert.[70] Trump antydet uken etter at han ikke husket å ha kalt Zelensky en diktator.[71] Usikkerheten rundt Trumps uttalelser fikk Friedrich Merz til å si at Europa må bli uavhengige av USA.[72]

USA foreslo en mineralavtale der USA skulle få halvparten av alle mineraler i Ukraina som takk for hjelpen, uten at USA ville stille noen fremtidig sikkerhetsgaranti.[73] Volodymyr Zelenskyj avviste denne avtalen, men kort tid etterpå frafalt USA sine krav og Zelenskyj reiste til USA for å signere avtalen.[73] I pressemøtet før signering angrep Trump og JD Vance Zelenskyj og mente han var utakknemlig, og Zelenskyj reiste fra møtet uten å skrive under noen avtale.[74]

FAFO-doktrinen

rediger

Etter USAs intervensjon i Venezuela 2026 la det hvite hus ut et bilde av Maduro og like etter et bilde av Trump med teksten “No games. FAFO.” [75][76] FAFO står for "Fuck around and find out" og uttrykket ble først brukt av motorsykkelgjenger og Proud Boys. [77] Trump har brukt uttrykket for å vise at han mener alvor.[78] Andre forstår FAFO som en måte å drive tollpolitikk, diplomati og utenrikspolitikk på, og det er også blitt kalt en doktrine, selv om John Bolton har sagt at det finnes ingen Trump-doktriner, bare det som passer ham for øyeblikket. [79] FAFO ble brukt i forbindelse med tollsatser i Donald Trumps andre presidentperiode, der tollsatsene fremstod som et førsteutkast uten noen uttalt plan for å håndtere de økonomiske følgene. [80] Da Colombia gav etter for trusler om høye tollsatser la Trump ut et KI-bilde av seg selv med et skilt med "FAFO".[78][81] På en pressekonferanse etter bortføringen av Nicolás Maduro omtalte Trump Monroedoktrinen som Donroedoktrinen, og hevdet at Venezuela ville bli styrt av hans rådgivere i en overgangsperiode og truet flere andre land som Colombia, Cuba og Grønland. Etter dette ble FAFO-doktrinen brukt som en betegnelse for Trumps tilnærming til utenrikspolitikk. [82][83]

Fra usikkerhet til kaos

rediger

I begynnelsen av 2026 skjedde USAs intervensjon i Venezuela 2026, Trump og hans administrasjon forsvarte drapet på Renée Nicole Good og valgte å etterforske enken etter den drepte i stedet for tjenestemannen som skjøt[84], samt at han innførte toll på nasjoner som ønsket å forsvare Grønland, som han ønsket å kjøpe "av sikkerhetsgrunner".[85][86][87] I kaoset ble Epstein-filene ikke frigitt som lovbestemt, og mindre enn 1% var frigitt før 2026. [88][89]

Offentlig uthenging

rediger

Etter valgnederlaget i 2020 gikk Donald Trump hardt ut mot dem han mente ikke støttet ham slik de burde. Trump sa han ville støtte utfordrere til senatorene Mitt Romney, Liz Cheney, Pat Toomey og Adam Kinzinger [90][91][92] Visepresident Mike Pence ble holdt ansvarlig for at valget ikke ble vunnet.[93] Kommentatorer som støtter Trump anser dette som lederskap og opprydding i egne rekker, og at aksjonene mot de sittende senatorene ikke har noe Donald Trump eller ideologi å gjøre.[94] Flere tradisjonelle republikanske senatorer sa i begynnelsen av 2021 at de ikke ønsket gjenvalg, og ventes å bli erstattet av trumpister.[95] Liz Cheney ble etter votering 11. mai 2021 erstattet av Trump tilhenger Elise Stefanik i ledelsen for det republikanske partiet, etter at Cheney kritiserte Trump for å fremdeles påstå valgfusk.[96]

20. oktober 2024 uttalte Trump at "fienden innenfor" var en større trussel enn Russland og Kina. Han hevdet at Adam Schiff og Nancy Pelosi var eksempler på slike fiender. I et annet intervju sa han at nasjonalgarden eller militære enkelt kunne håndtere radikale vestre-galninger. [97][98]

Trump brukte i mars 2025 "Alien Enemies Act" fra 1798 for å deportere påståtte gjengmedlemmer fra Venezuela. Dommer James Boasberg utsatte deportasjonen i 14 dager for å holde en høring, og da deportasjonen likevel fant sted bad Boasberg om detaljer om når deportasjonen fant sted for å finne ut om administrasjonen med vilje ikke fulgte ordre.[99][100] Donald Trump, misfornøyd med dommen, skrev på Truthsocial at dommeren var en radikal galning som burde stilles for riksrett. [101][99]

Vitenskap og fakta

rediger

Trumpismen fremholder vitenskap som mindre viktig enn politisk lederskap.[102] Donald Trump fremstår retorisk som antivitenskapelig.[103] Unionen av bekymrede forskere (UCSSA) mener at presidentadministrasjonen per august 2020 stod bak 150 politiske angrep på vitenskapelige fakta eller vitenskapens integritet.[104][105] Trump selv har startet eller støttet en rekke konspirasjonsteorier, som at Obama ikke var født i USA, han startet Spygate, og han har spredt teorier fra QAnon. Alternative fakta ble lansert som begrep av Trumps administrasjon, og Trump selv har brukt begrepet "fake news" om anerkjente medier som CNN og Washington Post.[106]

Milliardæren Peter Thiel har uttalt at mens journalistene i 2016 tok Trump bokstavelig og ikke alvorlig, tok velgerne Trump alvorlig, men ikke bokstavelig.[7][107][108]

Mottagelse

rediger

Partiet Alliansen (Norge) har støttet Trump og Trumpisme fra starten.[109][110] I akademiske miljøer diskuteres det om Trumpisme er farlig for demokratiet.[111] Trumpisme kobles mot strømninger innen illiberale demokratier og nasjonalisme.

Etter fire år som president i USA var tilliten blant europeere til at Trump ville gjøre det rette (16 %) lavere enn tilliten til Vladimir Putin (23 %) og Xi Jinping (18 %).[112]

Referanser

rediger
  1. ↑ «Trumpism | meaning in the Cambridge English Dictionary». dictionary.cambridge.org (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  2. ↑ Das Problem heißt nicht Donald Trump,Peter J. Katzenstein
  3. ↑ https://www.degruyter.com/view/journals/sirius/1/2/article-p109.xml
  4. ↑ Drutman, Lee; Diamond, Larry; Goldman, Joe (15. mars 2018). «Opinion | Is Trump Giving Authoritarianism a Bad Name?». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2020.
  5. ↑ «Hva er egentlig Trumpisme?». Liberaleren. 22. august 2020. Besøkt 2. september 2020.
  6. ↑ «Donald Trump’s Philosophy: Attack and Never Admit Defeat». Arab American Institute (på engelsk). 2. februar 2026. Besøkt 4. mars 2026.
  7. 1 2 https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1350508419870901
  8. ↑ Ball, Story by Molly. «Donald Trump and the Politics of Fear». The Atlantic. ISSN 1072-7825. Besøkt 2. september 2020.
  9. ↑ Team, The Paris Globalist (6. april 2016). «Understanding Donald Trump: A Look at American Individualism». The Paris Globalist (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. desember 2021. Besøkt 2. september 2020.
  10. ↑ «Trump is getting sued over rape allegations. The Federal Government is stepping in to defend him». www.abc.net.au (på engelsk). 9. september 2020. Besøkt 10. september 2020.
  11. ↑ «DOJ asks to defend Trump in rape accuser's defamation suit». AP NEWS. 8. september 2020. Besøkt 10. september 2020.
  12. ↑ CNN, David Wright, Tal Kopan and Julia Manchester. «Cruz: Trump 'is a pathological liar'». CNN. Besøkt 18. januar 2021.
  13. ↑ «Study: Trump Tuned in to America’s Collective Narcissism». Psychology Today (på engelsk). Besøkt 18. januar 2021.
  14. ↑ «Trump supporters who won’t accept the election result are suffering from collective narcissism». The Independent (på engelsk). 20. november 2020. Besøkt 18. januar 2021.
  15. ↑ Mason, Jeff (6. januar 2021). «Despite Trump pressure, Pence will not block Biden's election certification: advisers». Reuters (på engelsk). Besøkt 28. januar 2021.
  16. ↑ Baker, Peter; Haberman, Maggie; Karni, Annie (13. januar 2021). «Pence Reached His Limit With Trump. It Wasn’t Pretty.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. januar 2021.
  17. 1 2 «Column: Trumpism isn't an ideology. It's a psychology». Los Angeles Times (på engelsk). 6. mars 2018. Besøkt 2. september 2020.
  18. ↑ «Trumpism is an aesthetic, not an ideology — and it will survive Donald Trump». Salon (på engelsk). 19. juli 2020. Besøkt 2. september 2020.
  19. ↑ Allott, Daniel (24. september 2019). «Donald Trump and the New Isolationism». TheHill (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  20. ↑ Oprysko, Caitlin; Kumar, Anita. «Trump pushes aggressive ‘America First’ message to world leaders». POLITICO (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  21. ↑ Parker, Ashley; Post, The Washington (24. mars 2018). «The GOP platform's ruling plank: Trumpism». Laredo Morning Times. Arkivert fra originalen 11. oktober 2018. Besøkt 2. september 2020.
  22. ↑ «What has Donald Trump actually achieved on trade?». BBC News (på engelsk). 19. januar 2020. Besøkt 2. september 2020.
  23. ↑ https://www.thebalance.com/trump-plans-to-reduce-national-debt-4114401
  24. ↑ Service, Jack Jenkins-Religion News Service, Maina Mwaura- Religion News (24. oktober 2020). «Trump, confirmed a Presbyterian, now identifies as ‘non-denominational Christian’». America Magazine (på engelsk). Besøkt 15. april 2026.
  25. ↑ Scott, Eugene (27. august 2015). «Trump says Bible is his favorite book, but declines to share favorite verse | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 15. april 2026.
  26. ↑ «Trump arrest prompts Jesus comparisons: 'Spiritual warfare'». AP News (på engelsk). 5. april 2023. Besøkt 15. april 2026.
  27. ↑ House, The White (6. februar 2025). «Eradicating Anti-Christian Bias». The White House (på engelsk). Besøkt 15. april 2026.
  28. ↑ «The Christians who see Trump as their saviour». www.bbc.com (på engelsk). 16. november 2024. Besøkt 15. april 2026.
  29. ↑ Braun, Sara (3. mars 2026). «US troops were told war on Iran was ‘all part of God’s divine plan’, watchdog alleges». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2026.
  30. ↑ «Donald J. Trump (@realDonaldTrump)». Truth Social (på engelsk). Besøkt 15. april 2026.
  31. ↑ Hatvik, Regine Engelina (13. april 2026). «Trump hardt ut mot pave Leo XIV». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 15. april 2026.
  32. ↑ «Trump deletes post depicting him as Jesus-like figure after backlash». www.bbc.com (på engelsk). 13. april 2026. Besøkt 15. april 2026.
  33. ↑ «Trump’s rift with Pope is playing out in public - it’s costing him valuable support». www.bbc.com (på engelsk). 15. april 2026. Besøkt 15. april 2026.
  34. ↑ «‘Not even Hitler attacked the Pope so directly’: Trump condemned for Leo post». The Independent (på engelsk). 13. april 2026. Besøkt 15. april 2026.
  35. ↑ «Why President Trump Values Being Unpredictable». Time. Besøkt 2. september 2020.
  36. ↑ «Why “Uncertainty Shocks” Are Part of the Trump-Era Economy». Stanford Graduate School of Business (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  37. ↑ https://www.worldpoliticsreview.com/articles/25117/how-trump-could-make-uncertainty-a-permanent-feature-of-u-s-foreign-policy
  38. ↑ https://thehill.com/opinion/white-house/489670-donald-trump-plays-his-blame-game
  39. ↑ https://www.youtube.com/watch?v=qIHhB1ZMV_o
  40. ↑ https://www.nytimes.com/2020/09/29/us/trump-proud-boys-biden.html
  41. ↑ https://www.bbc.com/news/election-us-2020-54359993
  42. ↑ Liptak, Kevin (15. november 2023). «Biden assails Trump’s ‘vermin’ remark and compares it to Nazi rhetoric | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 15. november 2023.
  43. 1 2 Gold, Michael (13. november 2023). «After Calling Foes ‘Vermin,’ Trump Campaign Warns Its Critics Will Be ‘Crushed’». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. november 2023.
  44. ↑ LeVine, Marianne (13. november 2023). «Trump calls political enemies ‘vermin,’ echoing dictators Hitler, Mussolini». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 15. november 2023.
  45. ↑ «Why Trump and His Supporters Keep Calling Democrats 'Fascists'». TIME (på engelsk). 22. august 2023. Besøkt 15. november 2023.
  46. ↑ Nast, Condé (11. desember 2023). «Donald Trump’s “Dictator” Promise Is No Joke». Vanity Fair (på engelsk). Besøkt 21. februar 2024.
  47. ↑ Ewing, Giselle Ruhiyyih (5. desember 2023). «Trump: I won’t be a dictator ‘except for day one’». POLITICO (på engelsk). Besøkt 21. februar 2024.
  48. ↑ «Trump's vow to only be a dictator on 'day one' follows growing worry over his authoritarian rhetoric». AP News (på engelsk). 8. desember 2023. Besøkt 21. februar 2024.
  49. ↑ McGraw, Meridith (14. februar 2024). «Trump reiterates to NATO allies: If you don’t pay up, ‘I'm not going to protect you’». POLITICO (på engelsk). Besøkt 21. februar 2024.
  50. ↑ Gimse, Lars Martin (14. februar 2024). «Punger ut av Trump-frykt». borsen.no (på norsk). Besøkt 21. februar 2024.
  51. ↑ «Trump won’t rule out seeking a third term in the White House, tells NBC News ‘there are methods’ for doing so». NBC News (på engelsk). 30. mars 2025. Besøkt 31. mars 2025.
  52. ↑ Passantino, Rashard Rose, Jon (1. november 2024). «Trump sues CBS over ‘60 Minutes’ interview with Harris. Legal experts call it ‘frivolous and dangerous’ | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 2. juli 2025.
  53. 1 2 «Paramount to pay Trump $16m over 60 Minutes Kamala Harris interview». www.bbc.com (på engelsk). 2. juli 2025. Besøkt 2. juli 2025.
  54. ↑ Reilly, Brian Stelter, Liam (2. juli 2025). «Paramount settles Trump’s ‘60 Minutes’ lawsuit with $16 million payout and no apology | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 2. juli 2025.
  55. ↑ Flood, Brian; Wulfsohn, Joseph A.; News, Fox (2. juli 2025). «Paramount, CBS agree to pay Trump $30 million in Harris '60 Minutes' election interference lawsuit» (på engelsk). Besøkt 2. juli 2025.
  56. ↑ Dorman, Sam (5. november 2020). «Trump's voter-fraud remarks draw criticism from some Republicans». Fox News (på engelsk). Besøkt 6. november 2020.
  57. ↑ CNN, Daniel Dale. «Fact check: Trump delivers most dishonest speech of his presidency as Biden closes in on victory». CNN. Besøkt 6. november 2020.
  58. ↑ «Networks Cut Away, CNN Calls Trump 'Pathetic' After Speech Falsely Claiming He's Been Cheated». TheWrap (på engelsk). 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020.
  59. ↑ Peters, Cameron (12. desember 2020). «Trump attacks the Supreme Court for rejecting Texas’s election lawsuit». Vox (på engelsk). Besøkt 16. desember 2020.
  60. ↑ «Capitol riots: Congress certifies Joe Biden's victory after violent disruption». BBC News (på engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021.
  61. ↑ «Pro-Trump mob storms the US Capitol, touting 'Stop the Steal' conspiracy». au.finance.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 7. januar 2021.
  62. ↑ «‘Go home. We love you’: Trump to protesters - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 7. januar 2021.
  63. ↑ Collinson, Stephen (8. januar 2025). «Analysis: Trump’s threats to Greenland, Canada and Panama explain everything about America First | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 5. februar 2025.
  64. ↑ Grasmo, Julie (28. januar 2025). «Mette Frederiksen i forhandling for å sikre støtte for å opprettholde respekten for grenser». NRK. Besøkt 5. februar 2025.
  65. ↑ Rogero, Tiago; Helmore, Edward; correspondent, Tiago Rogero South America (27. januar 2025). «Colombia lifts ban on deportation flights after Trump tariff threat». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. februar 2025.
  66. 1 2 Kvien, Elise (4. februar 2025). «Trump møter Netanyahu: Seier palestinarane må forlate Gaza». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. februar 2025.
  67. 1 2 «‘Ridiculous, absurd’: Condemnation over Trump’s plan to ‘take over’ Gaza». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 5. februar 2025.
  68. ↑ Liptak, Kevin (4. februar 2025). «Trump says US will ‘take over’ Gaza Strip and doesn’t rule out using American troops | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 5. februar 2025.
  69. ↑ Alnes, Espen (18. februar 2025). «Reaksjonar på møtet mellom USA og Russland om Ukraina». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. februar 2025.
  70. ↑ «Hevder at Ukraina kunne ha deltatt i samtaler». Klar Tale (på norsk). 20. februar 2025. Besøkt 28. februar 2025.
  71. ↑ Finsveen, Jesper Nordahl; Hagfors, Caisa Linea; Hoen, Vilde Surlien (27. februar 2025). «Trump om «diktator»-utspill: - Sa jeg det?». www.dagbladet.no. Besøkt 28. februar 2025.
  72. ↑ https://www.finansavisen.no/politikk/2025/02/24/8244662/merz-vil-gjore-tyskland-uavhengig-av-usa?zephr_sso_ott=0AK440
  73. 1 2 Fjeld, Iselin Elise (25. februar 2025). «Medier: Ukraina inngår mineralavtale med USA». NRK. Besøkt 28. februar 2025.
  74. ↑ Shelton, Elise Hammond, Aditi Sangal, Shania (28. februar 2025). «Live updates: Trump and Zelensky meeting devolves into shouting match over Ukraine war | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 28. februar 2025.
  75. ↑ «FAFO from White House to Maduro, Venezuela has a military link. Here's what it means». Hindustan Times (på engelsk). 5. januar 2026. Besøkt 6. januar 2026.
  76. ↑ https://www.slobodenpecat.mk/en/belata-kukja-objavi-provokativna-fotografija-no-games-fafo/
  77. ↑ «FAFO». www.merriam-webster.com (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  78. 1 2 Blevins, David; Washington, Sky correspondent in. «Colombia quickly found out Trump has no intention of backing down». Sky News (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  79. ↑ Parker, Missy Ryan, Ashley (5. januar 2026). «The Fuck-Around-and-Find-Out Presidency». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  80. ↑ Percy, Michael de (2. august 2025). «Trump’s tariff wins? It’s FAFO, stupid». The Spectator Australia (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  81. ↑ «After FAFO, BAMF goes viral over Trump-Colombia diplomatic standoff triggered by migrants' issue. What does it mean?». The Economic Times. 27. januar 2025. ISSN 0013-0389. Besøkt 6. januar 2026.
  82. ↑ Parker, Missy Ryan, Ashley (5. januar 2026). «The Fuck-Around-and-Find-Out Presidency». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  83. ↑ Bianco, Ali (5. januar 2026). «Congress is so back». POLITICO (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  84. ↑ «Federal officials investigating Renee Good's partner, sources say». NBC News (på engelsk). 18. januar 2026. Besøkt 19. januar 2026.
  85. ↑ «Trump tariff threat over Greenland 'unacceptable', European leaders say». www.bbc.com (på engelsk). 18. januar 2026. Besøkt 19. januar 2026.
  86. ↑ Bacon, Auzinea (18. januar 2026). «Trump has tariffs. Europe has a ‘trade bazooka.’ This Greenland standoff could get ugly, fast | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 19. januar 2026.
  87. ↑ Sprunt, Barbara (17. januar 2026). «'Not for sale': massive protest in Copenhagen against Trump's desire to acquire Greenland». NPR (på engelsk). Besøkt 19. januar 2026.
  88. ↑ Edwards-Levy, Ariel (18. januar 2026). «A month after Epstein files deadline, Americans still think government is intentionally holding back info, CNN poll finds | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 19. januar 2026.
  89. ↑ «'Tell Trump Epstein files are in Greenland, he will lose interest': Republican mocks US prez amid meeting with Denmark». The Times of India. 16. januar 2026. ISSN 0971-8257. Besøkt 19. januar 2026.
  90. ↑ «So nice to see RINO Mitt Romney booed off the stage at…». www.donaldjtrump.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. mai 2021. Besøkt 7. mai 2021.
  91. ↑ «Trump attacks "dour" leader Mitch McConnell». BBC News (på engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 7. mai 2021.
  92. ↑ Renshaw, Steve Holland, Jarrett (1. mars 2021). «Trump targets disloyal Republicans, repeats election lies and hints at 2024 run». Reuters (på engelsk). Besøkt 7. mai 2021.
  93. ↑ «Warmonger Liz Cheney, who has virtually no support left…». www.donaldjtrump.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 7. mai 2021.
  94. ↑ Wulfsohn, Joseph (6. mai 2021). «Ruthless podcast says media uses Liz Cheney to push 'GOP civil war' narrative: CNN needs this to fill airwaves». Fox News (på engelsk). Besøkt 7. mai 2021.
  95. ↑ «Opinion | A wave of Republican Senate retirements is bad news for all of us». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. mai 2021.
  96. ↑ CNN, Alex Rogers. «Liz Cheney loses House Republican leadership post over feud with Trump». CNN. Besøkt 12. mai 2021.
  97. ↑ Stracqualursi, Jack Forrest, Veronica (20. oktober 2024). «Trump calls Schiff and Pelosi ‘enemy from within’ | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024.
  98. ↑ «JD Vance Offers Baffling Defense of Trump’s ‘Enemy Within’ Comments». The Daily Beast (på engelsk). 21. oktober 2024. Besøkt 22. oktober 2024.
  99. 1 2 «Who Is Judge James Boasberg and Why Trump Wants Him Impeached». TIME (på engelsk). 19. mars 2025. Arkivert fra originalen 19. mars 2025. Besøkt 20. mars 2025.
  100. ↑ Rose, Joel (19. mars 2025). «Judge extends deadline for deportation flight details as DOJ continues to resist». NPR (på engelsk). Besøkt 20. mars 2025.
  101. ↑ «Donald J. Trump (@realDonaldTrump)». Truth Social (på engelsk). Besøkt 20. mars 2025.
  102. ↑ Friedman, Lisa; Plumer, Brad (28. april 2020). «Trump’s Response to Virus Reflects a Long Disregard for Science». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2020.
  103. ↑ «Is Donald Trump anti-science? The data says yes». phys.org (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  104. ↑ «Attacks on Science | Union of Concerned Scientists». www.ucsusa.org (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  105. ↑ «150 Attacks on Science and Counting: Trump Administration’s Anti-Science Actions Hurt People and Communities Nationwide». Common Dreams (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  106. ↑ Moreno, J. Edward (23. april 2020). «Trump hits CNN and Washington Post reporters as 'fake news' during briefing». TheHill (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  107. ↑ Sopel, Jon (20. januar 2018). «What is Trumpism?». BBC News (på engelsk). Besøkt 2. september 2020.
  108. ↑ Yarow, Jay (9. november 2016). «Peter Thiel perfectly summed up Donald Trump in a few sentences». CNBC (på engelsk). Besøkt 19. februar 2025.
  109. ↑ VIGGEN, KNUT (23. november 2016). «Nytt parti vil ha Norge ut av EØS». frifagbevegelse.no. Besøkt 26. oktober 2020.
  110. ↑ «Om oss». Alliansen. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
  111. ↑ Browning, Christopher R. «The Suffocation of Democracy» (på engelsk). ISSN 0028-7504. Besøkt 26. oktober 2020.
  112. ↑ «US election 2020: How Trump has changed the world». BBC News (på engelsk). 23. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trumpisme&oldid=25738615»