Tonypandy
Tonypandy er en by, samfunn og en valgkrets i grevskapkommunen Rhondda Cynon Taf i dalen Rhondda Fawr, innenfor de historiske grevskapsgrensene til Glamorgan i Wales. Byen, en tidligere industriell kullgruveby, var åsted for Tonypandy-opptøyene i 1910, som kulminerte i utplassering av militære styrker.
| Tonypandy | |||
|---|---|---|---|
Tonypandy Square. | |||
| Land | |||
| Konst. land | |||
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taf | ||
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | CF40 | ||
| Areal | 336,62 hektar[1] | ||
| Befolkning | 3 559 (2021[2]) | ||
| Bef.tetthet | 11,14 innb./hektar | ||
Tonypandy 51°37′20″N 3°27′04″V | |||
Grensene til Tonypandys lokalsamfunn er trukket relativt stramt rundt den sentrale delen av byområdet. Ifølge den britiske folketellingen i 2011 var befolkningen i lokalsamfunnet 3750 innbyggere,[3] noe som utgjorde 3 559 innbyggere ved folketellingen i 2021.[2] Office for National Statistics definerer et større «Tonypandy-bebygd område» som dekker store deler av Rhondda Fawr-dalen og den nedre Rhondda Fach-dalen, som hadde en befolkning på 62 545 i 2011.[3]
Byen betjenes av Tonypandy jernbanestasjon på jernbanelinjen Rhondda Line.
Historie
redigerFør-industriell tid
rediger
Området Tonypandy inneholder flere forhistoriske steder, hvorav det viktigste er Mynydd y Gelli. Nordvest for byen ligger restene av en jernalderbosetning, Hen Dre'r Gelli, i skråningene av Mynydd Y Gelli-åsen mellom Tonypandy og Gelli.[4] I nærheten av samme sted finnes flere varder fra bronsealderen.[5]
Tonypandy er også stedet for en av to permanente festningsverk fra middelalderen som finnes i Rhondda-dalen. Det var et mindre festningverk bygd av tømmer og jordvoller, kalt Ynysygrug, bestående av et tretårn omgitt av en liten befestet gårdsplass.[6] Festningen ble bygget rundt på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, og restene av den ble for det meste ødelagt under jernbanearbeid på 1800-tallet. Festningen ble i mange år feilaktig antatt å være gravstedet til Rhys ap Tewdwr eller et sted for druidisk tilbedelse.[6]
Stedsnavnet Tonypandy betyr noe i retningen av «beitemarken ved møllen» og referer til en mølle som en gang sto på stedet.[7]
Industriell tid
redigerPå midten av 1800-tallet begynte Rhondda sin industrielle omforming etter vellykket kullutvinning. Med utvidelsen av jernbaneselskapet Taff Vale Railways linje til Treherbert og Maerdy i 1856 vokste Rhondda etter hvert som fraværende godseiere endret interessene sine fra jordbruk til gruvedrift.
Tonypandy-opptøyene i 1910 og 1911 var en rekke voldelige konfrontasjoner mellom kullgruvearbeidere og politi[8] som fant sted på forskjellige steder i og rundt Rhondda-gruvene til Cambrian Combine, et kartell av gruveselskaper i Sør-Wales. Opptøyene begynte da gruvearbeiderne ved Ely-gruven nektet å akseptere lavere lønninger, og Combine begynte å importere streikebrytere. Opptøyene fant sted under den pågående Cambrian Combine-streiken, da omtrent 12 000 gruvearbeidere ansatt av konsortiet av gruveselskaper hadde vært i streik siden september 1910.

Streiken var en del av den større perioden med store uroligheter i perioden 1910–1914, der hele Storbritannia opplevde over 4000 streiker som involverte omtrent fire millioner arbeidere.[9] Denne enestående bølgen av industriell militantitet så fagforeningsmedlemskapet vokse med 62 prosent fra 2,5 millioner i 1910 til 4,1 millioner i 1914, med en økning i arbeidsplasstettheten fra 14,6 prosent til 23 prosent.[9]
Innenriksminister Winston Churchill satte kontroversielt inn militære styrker, både kavaleri og infanteri, for å støtte politiet, noe som resulterte i over 500 skader og bidro til gruvearbeidernes endelige nederlag i august 1911. Hendelsene førte til varig bitterhet mot Churchill i Sør-Wales og betydelig radikalisering innen den walisiske arbeiderbevegelsen.[10][11]
I 1936 var Tonypandy åstedet for slaget ved De Winton Field, en betydelig konfrontasjon som fant sted 11. juni mellom fascister og anti-facister.[12] Tommy Moran, propagandaoffiser for British Union of Fascists (BUF) og en nær medarbeider av den britiske fascisten Oswald Mosley, forsøkte å holde en demonstrasjon i byen. Mellom 5000 og 6000 antifascistiske demonstranter, bestående av lokale gruvearbeidere, sosialister, kommunister og fagforeningsfolk, mobiliserte for å forhindre det fascistiske møtet. Etter vedvarende motstand ble BUF tvunget til å avbryte demonstrasjonen etter bare tretti minutter, noe som markerte deres siste forsøk på å etablere en tilstedeværelse i Wales.[13][14]
I motsetning til de omkringliggende landsbyene, etter at kullindustrien døde ut, vokste Tonypandy deretter som et økonomisk og sosialt knutepunkt, og ga tjenester og fasiliteter til nabosamfunnene.
Kjente folk fra Tonypandy
rediger- Stuart Richardson, bassist i Lostprophets.
- Willie Llewellyn, (1879–1973) rugbyspiller
Referanser
rediger- ↑ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000703.
- 1 2 «Tonypandy Community in Wales», City Population
- 1 2 UK Census (2011): «Local Area Report – Tonypandy Parish (W04000703)», Nomis. Office for National Statistics.
- ↑ «Mynydd-y-Gelli, Ring Cairn;Rhondda Stonehenge», Coflein.
- ↑ Davis (1989), s. 14.
- 1 2 Davis (1989), s. 26.
- ↑ «Heritage trail (Tonypandy)», Rhondda Cynon Taf Library Service. Arkivert fra originalen 20. august 2008.
- ↑ Evans, Gwyn; Maddox, David (2010): The Tonypandy Riots 1910–11. Plymouth: University of Plymouth Press. ISBN 978-1-84102-270-3.
- ↑ Herbert, Trevor, red. (1988): Wales 1880–1914: Welsh History and its sources. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 0-7083-0967-4; s. 109.
- ↑ «The Aftermath – Sir Winston Churchill and the Rhondda Rioters». South Wales Police Museum. 23. november 2003. Arkivert fra originalen 28. september 2004.
- ↑ Davis, Guto (11. juni 2025): «The battle of De Winton Field’s legacy in the Welsh valleys», Morning Star
- ↑ Owen, Glyn (11. juli 2020): «The Rich Legacy of ‘antifa’ in Wales: How the Protests of the Past Have Shaped Wales Today», Voice.cymu
- ↑ Cullen, Stephen Michael (1994): «Another nationalism; the British union of Fascists in Glamorgan», Welsh History Review. 17 (1): 101–114.
