Tjølling
Tjølling (norrønt: Tjodalyng eller Þjóðalyng, tolket som «folke-lyngheien», der man tenkte seg at folk samlet seg[1])[2] er en tidligere kommune i Vestfold. Den 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én kommune, dagens Larvik kommune. Tjølling hadde på det tidspunktet 7 878 innbyggere og et areal på 70 km².
| Tjølling Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Innbyggernavn | tjøllingsokning | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||||
| Avviklet | 1. jan. 1988 | ||||
| Adm. senter | Tjøllingvollen | ||||
| Areal | 70 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 7 878 (1988) | ||||
| Bef.tetthet | 112,54 innb./kvadratkilometer | ||||
 Tjølling 59°03′24″N 10°07′32″Ø | |||||
.jpg)
.jpg)
Tjøllingvollen er ei nåværende bygd og et tettsted som var kommunesenteret i tidligere Tjølling kommune.
Våpen
redigerGeografi, demografi og annet
redigerTjølling omfatter det 69,5 km² store området mellom Numedalslågen og Sandefjordsfjorden, sør for E18.
I Tjølling er det en del jordbruk, og industri i form av en rekke store steinbrudd (larvikitt). Det største bruddet er Klåstad som utvinner larvikitt-typen Mørk Labrador.[3]
Tjølling har en lang kystlinje med mange fine badestrender og viker. Tjølling er også kjent som et populært hytteområde. De mest kjente uthavnene er Ula og Kjerringvik. Viksfjord, en sidefjord til Larviksfjorden, ligger i Tjølling.
I dag er vikingtidens handelsplass Kaupang ved Viksfjord, også omtalt som kaupangen i Skiringssal, det kanskje mest kjente stedet i denne delen av Larvik kommune. Kaupang regnes som Norges første by, omtalt av Ottar fra Hålogaland da han besøkte Alfred den stores hoff rundt 890.
Innbyggertall
rediger
Historiske tall viser at Tjøllings befolkning økte fra 1800-tallets begynnelse fram til kommunesammenslåingen.
| Årstall | Antall innbyggere |
|---|---|
| 1801 | 1427 |
| 1815 | 1584 |
| 1825 | 1803 |
| 1835 | 2055 |
| 1845 | 2290 |
| 1855 | 2509 |
| 1865 | 3012 |
| 1875 | 3346 |
| 1890 | 3620 |
| 1900 | 3639 |
| 1910 | 3532 |
| 1920 | 4035 |
| 1930 | 4307 |
| 1946 | 4575 |
| 1950 | 4911 |
| 1960 | 5673 |
| 1970 | 6772 |
| 1980 | 7412 |
| 1988 | 7878 |
Tjøllingvollen
redigerTjøllingvollen er beliggende på det høyeste partiet av den ytre raryggen. Navnet Þjóðalyng (folke-lyng-sletten) tyder på at dette var sted der man ble samlet til ting. Navnet ble senere brukt om kirken og overført til sognet og kommunen.[1]
Tjøllings administrative og religiøse sentrum har vært beliggende her siden hedensk tid.
Vollen er et velutviklet bygdesentrum med blant annet dagligvarebutikk, barnehage, barne- og ungdomsskole, helse- og eldreinstitusjoner, bygdetun og forsamlingslokale.
Det er fine idretts- og turmuligheter i området rundt Løveskogen.
I 1960- og 1970-årene ble boligområdet Vollen utbygd. Også i de seneste årene har det vært stor byggeaktivitet i området.
Skole og idrett
redigerTjodalyng skole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Tjøllingvollen.[4]
Tjølling IF ble stiftet i 1888 og holder til på Løveskogen Idrettspark.
Tjøllingsangen
rediger«Tjøllingsangen» er skrevet av Georg A. Berntsen i 1953 og er tilegnet Tjølling Historielag. Den går på den kjente melodien til losjesangen «Holder skansen».
Se også
redigerReferanser
rediger- 1 2 Knut Helle: Kaupang i Skiringssal
- ↑ https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2944-2007-04-05
- ↑ «Tom Lotherington: Et liv i stein». Arkivert fra originalen 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022.
- ↑ «Tjodalyng skole - Larvik kommune». www.larvik.kommune.no. Besøkt 4. juli 2022.
Kilder
rediger- Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1972. (no) Boka hos Bibsys.
- Folke- og boligtelling 1980 - Tjølling - Statistisk sentralbyrå/Kongsvinger 1982. Besøkt 17.04.13
- Arealstatistikk 1993 - Statistisk sentralbyrå - Besøkt 17.04.13
Eksterne lenker
rediger- Larvik kommunes hjemmeside
- Tjølling - Store norske leksikon
- Tjølling kirke