Takstein
Takstein eller takpanner er stein brukt til taktekking. Takstein kan være laget av naturstein (som takskifer), brent leire (taktegl) eller betong (betongstein). Takspon var også i bruk i Norge som taktekking men den regnes ikke innunder takstein.
.jpg)
I nyere tid er det kommet på markedet taksteinsplater i stål og andre materialer som etterligner utsende til takstein.
Historie
redigerLeirtegl er en svært gammel form for taktekking. Funn og bilder av kinesiske takstein stammer fra Longshankulturen, rundt 2400–2200 f.Kr. I Europa ble takstein funnet i antikkens Hellas rundt 700–650 f.Kr. og også blant etruskerne. Takstein ankom Norden først på slutten av 1100-tallet, hovedsakelig på klosterbygninger. På den tiden var det allerede en lang tradisjon med tegl i landene rundt Middelhavet, Frankrike, Tyskland, England og Nederland. I norske byer begynte takstein å bli mer brukt i middelalderen, men vanligvis bare på mer prestisjefylte hus.[1][2]
Produksjon og bruk av teglstein, inkludert takstein, ble introdusert i Norge av omreisende munker. Takstein ble opprinnelig lagt i mørtel for å holde seg på plass, men er nå formet slik at de passer sammen uten bindemiddel. Fordi det ikke fantes noen standard for dimensjoner eller design var det en stor variasjon i taksteinenes design og utseende, hver produsent hadde sin utførelse.[3]
Takstein
redigerTakskifer
rediger- Hovedartikkel: Takskifer
Skiferen er flat men finnes i flere former. Lappheller eller ruteskifer er mest vanlig. I eldre tid var det vanig å bruke skifer i ubearbeidet form.
Skifer er en taktekking som var mye brukt i Norge på 1800-tallet og helt til utpå 1950-tallet. Selv om skifertak nå opplever en renessanse, blir den i mindre grad brukt på nye hus.
Taktegl og betongstein
redigerTaksteinen som brukes i Norge lages enten av betong eller tegl. Mens teglstein er et av de mest tradisjonsrike formene for takstein, er betong et mer moderne produkt. Den viktigste årsaken til å velge tegl, er estetikk, mens betong vinner på pris.
Teglstein og betongstein kan være flat som skiferen, mye brukt på moderne funkishus, men i de fleste tilfellene ble den laget med en krum form, med eller uten fals. Falsen skal få taksteinene til å slutte tett sammen. Man kan i dag velge mellom mange farger men opprinnelig var det teglfarget eller betongfarget, senere ble sort og rød takstein populært. Opprinnelig var taksteinen matt men den kunne glaseres for å få en mer skinnende og fin farge.
Tegeltakstein ble laget på samme måte som teglmurstein. Forskjellen mellom tradisjonell fremstilling av takstein og murstein var at mens taksteinen ble strøket inn i treformen ble mursteinen banket inn. Dette ga navnet til håndtverkerne som laget taksteinen, strykere. Fremstillingen ble på 1800-tallet modernisert ved at man tok i bruk eksenterpresse som presser en og en takstein i en form, i motsetning til tidligere håndforming. Senere kom revolverpresser med en roterende valse som var 2-3 ganger raskere. I Tyskland og Sverige tok man også i bruk strengpresser, men disse var lite brukt i Norge. Produksjonen av tegeltakstein opphørte i Norge etter andre verdenskrig.[4]
Produksjon av betongtakstein i Norge startet på 1930-tallet, men skjøt fart først etter andre verdenskrig, særlig fra 1950-årene og utover. Dette var en tid preget av gjenoppbygging og behov for rimelige, masseproduserte byggematerialer. Betongsteinen støpes også i former men i motsetning til teglstein som brennes herdes betongen uten brenning.
Taksten typer
redigerDen klassiske taksteinen er en enkelkrum stein, ubehandlet rød teglstein. Det var denne typen som ble produsert ved de fleste norske teglverk.[5]
Den mest brukte typen i dag er dobbelkrummet betongstein, men dobbeltkrummet forekommer også som teglstein.[5]
Flat takstein er enklere å legge enn krum takstein. Den var populær i Norge fra slutten av 1800-tallet.[5]
Spesialsteiner
redigerDet finnes mønepanner som brukes over møne på taket, det leveres også endemønepanner som man bruker til start og slutt på møne. Andre spesialstegner er valmstein eller valmmøne som brukes der takflater møtes i en skrå vinkel, som på valmrygger. Gavlstein eller vindskistein brukes isteden for islekt for å sikrer avslutning over vindskien mot gavl og beskytter mot vær og vind.
Glasert takstein
redigerBruken av glasert takstein i Norge begynte så smått på slutten av 1700-tallet, men det var først på 1900-tallet at man fikk til produksjon av glasert takstein i større skala. På 1800-tallet produserte de fleste norske teglverk kun uglasert takstein. Glasert stein ble ofte importert, særlig fra Nederland, som hadde lang tradisjon for glasert tegl. Det var finere bygninger som hadde glasert takstein. Glasuren er et keramisk belegg som smeltes inn i overflaten under brenning.[6]
Referanser
rediger- ↑ Xu, Yijing; Zhou, Jing; Zhao, Jianlong; Chen, Guoke; Li, Wen; Ma, Mingzhi; Monteith, Francesca; Liu, Shengyu; Peng, Minghao (19. mai 2023). «Reconstructing the earliest known composite-tiled roofs from the Chinese Loess Plateau». Scientific Reports. 1. 13: 8163. ISSN 2045-2322. PMC 10199015
. PMID 37208475. doi:10.1038/s41598-023-35299-x. Besøkt 2. september 2025. - ↑ social@iko.com (11. januar 2023). «A Guide to the Roofs of Ancient Cultures & Roofing Technology - IKO». IKO Content Hub (på engelsk). Besøkt 2. september 2025.
- ↑ «Shingle Tile Installation Manual» (PDF).
- ↑ «Forming – teglverk.no». Besøkt 3. september 2025.
- 1 2 3 «Taksteintyper – teglverk.no». Besøkt 3. september 2025.
- ↑ «Glasert takstein – teglverk.no». Besøkt 3. september 2025.