Sand
Sand er sorterte og oftest ganske rundslipte bergartsfragmenter, funnet som elveavsetninger på elvesletter og i deltaer, som sandstrender avsatt av bølger og havstrømmer langs kysten, eller som vindavsetninger (sanddyner) i tørre og vegetasjonsfattige områder, Finpartikulær sand kan betegnes som støv. Sand har ofte et høyt innhold av harde mineraler som kvarts.
I løsmasser klassifiseres fraksjoner med en diameter på mellom 0,06 mm og 2 mm som sand. Finere fraksjoner enn 0,06 mm betegnes «silt» og «leire», mens grovere fraksjoner på mellom 2 mm og 64 mm kalles «grus», og de groveste fraksjonene som er grovere enn 64 mm, er «morene». Det finnes flere systemer for klassifikasjon av løsmasser, og grensene mellom fraksjonene kan variere. Over lengre tid kan sand bli omdannet til sandstein. Det viktigste materiale i nesten alle sandsorter er kvarts.
Årlig går det med rundt 50 milliarder tonn sand til produksjon av asfalt, betong og glass. Nest etter vann er sand den naturressursen det brukes mest av i verden, og nåværende forbruk er langt over det naturen klarer å produsere. Sand er umåtelig viktig for å tiltrere vann, beskytte kystlinjer mot erosjon, bremse stormflo og hindre havvann i å trenge inn i grunnvannet i kystområder. Det er også økende interesse for «svart sand», dvs, magnetittsand, som inneholder verdifulle mineraler. Behov for regler og kontroll med forvaltningen av marine sandforekomster er derfor helt presserende.[1][2]
Sand brukes som tilslag i betong, som slipemateriale i sandpapir og ved sandblåsing, og som strøsand for å øke friksjonen mot glatt underlag.
Referanser
rediger- ↑ «Global etterspørsel etter sand truer økosystemer», Aftenposten, 22. mai 2026
- ↑ «Etterspørsel etter sand», sol.no
