Latrine

Latrine (fra latin: latrina, latrinum, avledet av lavare, «å vaske») er en grop eller grøft gravd for å fungere som primitivt avtrede.

En latrinetømmer i Stockholm, 1900.

I motsetning til utedo er en latrine et midlertidig avtrede, et hull eller en grøft i jorda. Over plasseres et sitte- eller ståarrangement, vanligvis av trestokker. Det kan være skjerming mot innsyn og nedbør etter behov. En latrine brukes først og fremst under feltforhold eller i leirer, f.eks. speider- eller militærleir. Når leiren forlates, graves latrinen igjen.

Omfattende utgravninger i Købmagergade 44, 46 og 50 ved Rundetårn i København avdekket spor tilbake til 1000-tallet – grøfter til grensemarkering, brønner, vannrør av tre og grunnmurer fra Den kongelige Porcelainsfabrik. Det kom for dagen 34 latriner fra renessansen, da dette var et strøk for rikfolk, bekreftet av rester av pepper i lagene, et krydder som den gang var svært dyrt, og i Danmark ikke tilgjengelig for andre enn kongen og eliten. Enda dette var avtreder for overklassen, var de fleste latrinene bare 1x1 meter. Noen hadde vært overdekket, og i Københavns bylov fra 1443 står at latriner ikke skal være synlige fra gater eller nabohus. Det ble funnet mye frø fra svarthyll, og trolig var hyll ønsket ved latrinene, siden den blomstrer og dufter som sterkest i juni/juli, da varmen gjorde lukten fra latrinene plagsom.

Se også

• Utedass
• Latrinekatastrofen i Erfurt

Autoritetsdata