Interstadial
En interstadial er en periode med relativt mildt klima i en istid (glasial). Ekstra kalde perioder kalles stadialer.
Interstadialene fra siste istid (Weichsel) er best kjent. Interstadialer fra denne istiden er Brørup-interstadialen for 105 000–93 000 år siden (isotoptrinn 5c), Odderade-interstadialen for 85 000–74 000 år siden (isotoptrinn 5a) og Ålesund-interstadialen for 35 000 år siden. Helt på slutten av istiden kom Meiendorf-interstadialen, bøllingtiden og Allerød-interstadialen.[1][2][3]
I Arne Qvamgrotta i Kjøpsvik er det funnet rester etter mange dyr som levde i Odderade-interstadialen for omtrent 75 000 år siden. Faunaen bestod av arter som er typiske for et arktisk kystklima, og det er funnet rester etter 46 taksoner. Sjøfugler dominerer, blant annet marine ender som praktærfugl og havelle. Av landfugler fantes blant annet fjellrype og ravn. Småpattedyr omfattet fjellmarkmus og halsbåndlemen, og større pattedyr var fjellrev, hare og rein. Det er også funnet rester av sju arter av sjøpattedyr. Av fisker er både saltvannsfisker som torsk, hyse og vanlig uer funnet, og ferskvannsfisk som harr og laue. Planterestene er vanskelig å bestemme, men det må ha vokst bartrær i området. Rester av typiske arter for mammutsteppen, som ullhåret mammut og moskusfe, mangler derimot helt.[4]
I Brørup-interstadialen var klimaet så mildt at barskog kunne vokse lengst sør i Norge. Forholdene i Ålesund-interstadialen er kjent fra beinfunn i Skjonghelleren ved Ålesund. Her er det funnet rester av sjøfugl, fjellrev, isbjørn og rein, noe som tyder på et klima som på Svalbard i dag. To bein fra moskusfe som ble funnet på Innset i Trøndelag i 1913, er radiokarbondatert til å være mellom 38 000–40 000 år gamle, altså fra seint i isotoptrinn 3. De mange funnene av mammuttenner i Gudbrandsdalen viser også at det fantes isfrie områder i innlandet i noen av interstadialene.[1][5][6]
Jan Mangerud og kolleger har studert sedimentlagene etter en bredemt innsjø i Folldal. Alderbestemmelsen viser at nesten hele den skandinaviske innlandsisen smeltet bort tidlig i isotoptrinn 3 for omtrent 55 000 år siden. Pollenfunn fra nordvestlige Tyskland med en alder på 49 000–60 000 år viser at det vokste skog med furu og gran, men også varmekrevende trær som alm og agnbøk. Havnivået økte med omtrent 20 m fra isotoptrinn 4 til 3. Den forholdsvis lille økningen viser at selv om innlandsisen i Eurasia nesten smeltet helt bort, så må det ha vært liten reduksjon i volumet til isdekkene i Nord-Amerika.[7]
Referanser
rediger- 1 2 T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går» (PDF). I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6.
- ↑ H. Lokrantz og G. Sohlenius (2006). «Ice marginal fluctuations during the Weichselian glaciation in Scandinavia, a literature review» (PDF). SKB Technical Report (TR-06-36). ISSN 1404-0344.
- ↑ L. Olsen m.fl. (2013). «Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf» (PDF). I L. Olsen, O. Fredin og O. Olesen. Quaternary Geology of Norway,. 13. Geological Survey of Norway Special Publication. s. 27–78. ISBN 978-82-7385-153-6. ISSN 0801-5961.
- ↑ Samuel J. Walker m.fl. (2025). «A 75,000-y-old Scandinavian Arctic cave deposit reveals past faunal diversity and paleoenvironment». Proceedings of the National Academy of Sciences. 122 (32): e2415008122. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.2415008122.
- ↑ B. Wohlfarth (2013). «A review of Early Weichselian climate (MIS 5d-a) in Europe» (PDF). SKB Technical Report (TR-13-03). ISSN 1404-0344.
- ↑ Anne Karin Hufthammer, Atle Nesje og Thomas F.G. Higham (2019). «Radiocarbon dates of two musk ox vertebrae reveal ice-free conditions during late Marine Isotope Stage 3 in central South Norway». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 524: 62–60. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2019.03.032.
- ↑ Jan Mangerud m.fl. (2023). «Did the Eurasian ice sheets melt completely in early Marine Isotope Stage 3? New evidence from Norway and a synthesis for Eurasia». Quaternary Science Reviews. 311: 108136. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2023.108136.