Edamerost
Edamerost er en tørr, fast ost fra byen Edam i Nederland, ikke langt fra Amsterdam.[2][3][4] Edamerosten er en mild ost laget av pasteurisert kumelk. Den avgir lite lukt sammenliknet med mange andre oster. Fettinnholdet er også lavere enn normalt, rundt 42 %, i motsetning til 48 % i mange andre oster.
| Edamerost | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| andre navn | Edamer | ||
| Type | mild og fast gulosttype | ||
| Land | Nederland | ||
| Opprinnelse | Edam | ||
| Hovedingredienser | kumelk[1] | ||
| Serveres som | pålegg eller fingermat | ||
| serveringstemperatur | romtemperert | ||
| variasjoner | vanlig og vellagret | ||
Lagring
rediger
Mange foretrekker at edamerost og de fleste andre harde oster har blitt lagret i noen tid før de spises. I en norsk fagbok fra 1899 heter det at osten er ferdig modnet etter tre måneders lagring.[2] I en norsk lærebok fra 1955 står det at modningstiden er 2–3 måneder.[5] Noen foretrekker lengre lagringstid.
Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier.[trenger referanse] I moderne tid har den vært særlig populær i Nord-Amerika og Norden.[trenger referanse]
Rød utside
redigerEdamerost som sendes utenlands, pakkes (per 2024) i et karakteristisk rødt vokslag, mens den i Nederland stort sett beholdes gul. Ost som er lagret i 17 uker eller mer, pakkes i svart voks. På slutten av 1800-tallet beskriver flere kilder at edamerosten klargjøres for salg ved å vaske den, og deretter pensle den med smør eller matolje – og at man kan bruke kolkothar eller anilin om man ønsker en ost som er rød utenpå.[4][2] Rundt 1950 opplyses det i norske oppslagsverk og fagbøker at edamerostene har et lag av rød parafinvoks utenpå.[5][6]
Runde oster
redigerEdamerostens runde ballfasong skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting.[trenger referanse] Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og inn i lagrene der. Osten kalles på spansk queso de bola, «ballost».
Norsk produksjon
rediger
Allerede i 1856 ga Marie Olsen ut en bok om hvordan man selv kunne produsere ost. Boken het Ostebog samt Anvisning i Koens Kjendetegn og Røgt, og i den skriver hun blant annet at hun anser edamerost for den ostetypen man med størst hell kan tilvirke hjemme, særlig i en «mindre» husholdning.[7] Hanna Winsnes viste til Marie Olsen og hennes anbefaling av edamerosten, i sin egen kokebokutgivelse i 1866.[7]
TINE lager to typer edamerost; «TINE Norsk Edamer» og «TINE Norsk Vellagret Edamer». Sistnevnte er lagret i minst 12 måneder og har sort emballasje. Edamerost har ifølge TINE en salgstopp i Norge i forbindelse med den årlige jule- og nyttårsfeiringen, men de selges året rundt. Ostene kan også lagres ganske lenge i ubrutt emballasje.[8]
Referanser
rediger- ↑ TINE, www.tine.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Stenseth, Sigrid (1899). Veiledning i melkestel for husholdningselever, husmødre og budeier. Kristiania: Norli.
- ↑ Funder, Ludvig (1919). De to typer av goudaost og edamerost. Kristiania: Grøndahl.
- 1 2 Bisching, Anton (1880). | Almindelig Varekundskab : efter Bisching's "Allgemeine Waarenkunde". Kristiania: Malling. s. 284. «Hollandsk Ost, der forekommer i store, møllestenformede Stykker, der udvendig er malede røde med Linolie og Kolkothar.»
- 1 2 Andersen, Reidar (1955). Lærebok i kjøkken. Oslo: Kokkenes mesterlaug. s. 121. «Edamerost»
- ↑ Vareleksikon: Næringsmidler. Oslo: i komm. Tiden norsk forlag. 1955. s. 232. «Edamerost»
- 1 2 Kielland, Ruth Marcussen (1976). «Høytidsosten - god ellers også». Takk for melken. Oslo: Landbruksforl. s. 97. ISBN 8252901077.
- ↑ Edamer - den runde og røde osten. TINE. Besøkt 2025-02-20
Eksterne lenker
rediger- (en) Edam cheese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
