Avlyd
Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk. Vokalskiftet kan skje mellom bøyningsformer av samme ord og mellom etymologisk beslektede ord.
Et eksempel på avlyd i norske bøyningsformer er det sterke verbet synge, sang, har sunget. Et eksempel på avlyd i beslektede ord er binde og bånd.
Opprinnelsen er i urindoeuropeisk der vokalen skiftet mellom kort og lang e, kort og lang o og ingen vokal. Påvirkning fra nabolyder har gjort skiftene mer kompliserte i datterspråkene, for eksempel i de ulike bøyningsklassene av sterke verb i de germanske språkene.
Begrepet, som stammer fra det tyske ablaut, blei for første gang brukt på begynnelsen av 1800-tallet av lingvisten Jacob Grimm.
Et klassisk eksempel på avlyd i gammelgresk er vist i tabellen nedenfor. Akutt aksent (´) markerer den trykksterke stavelsen, makron (¯) markerer lange vokaler og stavelsen i fet skrift er den som viser vokalskiftene.
| Avlydgrad | Urindoeuropeisk (rekonstruksjon) |
Gresk | Greek (transliterasjon) |
Norsk oversettelse |
|---|---|---|---|---|
| kort e | *ph2-tér-m̥ | πα-τέρ-α | pa-tér-a | «far» (substantiv, akkusativ) |
| lang e | *ph2-tḗr | πα-τήρ | pa-tḗr | «far» (substantiv, nominativ) |
| ingen vokal | *ph2-tr-és | πα-τρ-ός | pa-tr-ós | «fars» (substantiv, genitiv) |
| kort o | *n̥-péh2-tor-m̥ | ἀ-πά-τορ-α | a-pá-tor-a | «farløs» (adjektiv, akkusativ) |
| lang o | *n̥-péh2-tōr | ἀ-πά-τωρ | a-pá-tōr | «farløs» (adjektiv, nominativ) |
Litteratur
rediger- Haugen, Odd Einar (1998). Grunnbok i norrønt språk. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 51–53. ISBN 82-417-0970-6.