Wikipedia

Arthur Miller

amerikansk dramatiker (1915–2005)

Arthur Asher Miller (1915–2005) var en amerikansk forfatter og dramatiker. Han var en framtredende litterær skikkelse i amerikansk teater, skrev drama som Alle mine sønner (All My Sons, 1947), En handelsreisendes død (Death of a Salesman, 1949), Smeltedigelen (The Crucible), (1953) og A View from the Bridge (enakter, 1955; revidert til toakter, 1956), foruten også filmen Uten feste (The Misfits, 1961).

Arthur Miller
FødtArthur Asher Miller
17. okt. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Harlem (New York)[5][6][7]
Død10. feb. 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Roxbury[6]
BeskjeftigelseDramatiker,[8][9] essayist, manusforfatter,[8] journalist, romanforfatter, skribent,[8][9] prosaforfatter
Embete
Utdannet vedAbraham Lincoln High School (–1932; akademisk grad: high school diploma)
University of Michigan (–1938; akademisk grad: bachelorgrad)
EktefelleMary Slattery (1940–1956)
Marilyn Monroe (1956–1961; bryllupssted: White Plains)
Inge Morath (1962–2002)
FarIsidore Miller[10]
MorAugusta Barnett[10]
SøskenJoan Copeland
BarnRebecca Miller
Jane Ellen Miller
Robert A. Miller
NasjonalitetUSA
GravlagtConnecticut
Great Oak Cemetery[11]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[12][13]
Medlem av
  • American Academy of Arts and Letters
  • American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
20 oppføringer
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2002)
Four Freedoms Award – Freedom of Speech
Praemium Imperiale (2001)[14]
Tony Award for Best Author (1947; for verk: All My Sons, tema for: 1st Tony Awards)[15]
Tony Award for Best Author (1949; tema for: 3rd Tony Awards)
Pulitzerprisen for drama (1949; for verk: En handelsreisendes død)[16]
Tony Award for Best Play (1949; for verk: En handelsreisendes død, vinner: Kermit Bloomgarden, tema for: 3rd Tony Awards)[17]
Tony Award for Best Play (1953; for verk: The Crucible, vinner: Kermit Bloomgarden, tema for: 7th Tony Awards)[18]
St. Louis Literary Award (1980)
Primetime Emmy Award for Outstanding Writing for a Miniseries, Movie or a Dramatic Special (1981; for verk: Playing for Time)
Kennedy Center Honors (1984)
Laurence Olivier Award for Best New Play (1995)
Jefferson Lecture (2001)
Jerusalem-prisen (2003)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2003; deles ut av: Universidad Complutense de Madrid)
Berlin Prize (1998)[19]
National Medal of Arts (1993)
PEN/Laura Pels International Foundation for Theater Award
Evelyn F. Burkey Award
Star on Playwrights' Sidewalk[20]
PseudonymJonathan Lovelett
PeriodeRealisme
Debuterte1935
Aktive år1935–2005
Viktige verkEn handelsreisendes død, The Crucible, A View from the Bridge, All My Sons, Efter syndefallet
Påvirket avHenrik Ibsen, William Shakespeare, Sofokles
Nettstedhttps://www.arthurmiller.org
IMDbIMDb
Signatur
Arthur Millers signatur
Arthur Miller på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Arthur Miller vokste opp i 45 West 110th Street (45 Central Park North) med utsikt mot Central Park,[21] og var av jødisk familie; sønn av Isidore Miller, en polsk-jødisk forretningsmann som knapt kunne lese eller skrive, men sydde damekåper og bygget opp en lønnsom bedrift, frem til den store depresjonen ruinerte ham. På et tidspunkt hadde vennen Bill Fox bedt ham om et lån til å starte et filmstudio; og hadde Fox fått lånet, ville familien Miller vært reddet, for Bill Fox' investering ble til 20th Century Fox.[22] I stedet måtte familien flytte til Brooklyn, der Miller strøk tre ganger i algebra på high school. Dermed fikk han avslag på flere søknader til universitetet i Michigan og arbeidet i to år på et varehus for US$ 15 i uken. Men i tredje runde i 1934 besluttet rektor ved universitetet å gi ham en sjanse, og Miller tok bussen til Ann Arbor og gikk i gang med å utdanne seg til journalist.[23]

Millers yngre søster (1922–2022)[24] ble kjent som skuespillerinnen Joan Copeland.[25]

Forstadsbanens sving i 110. gate der Miller vokste opp i nr 45 med utsikt mot Central Park, og George Gershwin skrev Rhapsody in Blue i nr 501 der han bodde 1924-29.

Forfatter og dramatiker

rediger
Bryllupsseremoni med Marilyn Monroe i 1956

Etter att han i 1944 hadde gjort fiasko med et teaterstykke på et Broadwayteater hadde han tre år senere en stor suksess med All My Sons som fikk teaterkritikernes pris i New York.

Miller inngikk det første av sine tre ekteskap i 1940 med Mary Grace Slattery, og de fikk to barn. Så traff han skuespillerinnen Marilyn Monroe, og da havarerte dette ekteskapet. Arthur Miller ble gift med Marilyn Monroe den 29. juni 1956 (de ble skilt i 1961). Han har også skrevet manus til film, blant annet Marilyn Monroes siste film, Uten feste.

Arthur Miller var liberaler og ble også ateist. Han var mot atomvåpen og Vietnamkrigen, og for menneskerettigheter. Allerede i skuespillet Smeltedigelen (The Crucible) sammenliknet han forfølgelsen av kommunistene under den kalde krigen med hekseprosessene i Salem på 1600-tallet.

Miller var hyppig i offentlighetens søkelys, særlig fra slutten av 1940-tallet og fram til begynnelsen av 1960-tallet, en periode hvor han blant annet vitnet for komiteen for uamerikansk virksomhet (1956). Miller nektet da å oppgi navnene på kommunister han kjente til, og ble derfor den 31. mai 1957 dømt til fengselsstraff, en bot og til inndragelse av pass.[26] Dommen ble imidlertid opphevet i 1958.[27]

Sammen med sin tredje hustru, fotografen Inge Morath, fikk han to barn, deriblant regissøren og manusforfatteren Rebecca Miller.[28]

Bibliografi

rediger

Skuespill

rediger
  • Honors at Dawn (1935)
  • No Villain: They Too Arise (1937)
  • The Golden Years (1940, første gang vist 1990)
  • The Man Who Had All the Luck (1944)
  • All My Sons (1947)
  • Death of a Salesman (1949)
  • The Crucible (1953)
  • A Memory of Two Mondays (1955)
  • A View from the Bridge (1955)
  • After the Fall (1964)
  • Incident at Vichy (1965)
  • The Price (1968)
  • The Creation of the World and Other Business (1972)
  • The Archbishop's Ceiling (1977)
  • The American Clock (1981)
  • Elegy For a Lady (1982)
  • Some Kind of Love Story (1982)
  • Danger: Memory!: Two Plays (I Can't Remember Anything and Clara) (1986)
  • The Ride Down Mt. Morgan (1991)
  • The Last Yankee (1993)
  • Broken Glass (1994)
  • Mr. Peters' Connections (1998)
  • The Ryan Interview (2000)
  • Resurrection Blues (2004)
  • Finishing the Picture (2004)

Film-manuskripter

rediger

Andre verk

rediger
  • Situation Normal (1944)
  • Focus (1945)
  • Fame
  • The Reason Why
  • Homely Girl, a Life: And Other Stories
  • The Theater Essays of Arthur Miller
  • Timebends: A Life

Miller på norsk

rediger
Scene

Disse stykkene er oppført på norske scener: Alle mine sønner, Efter syndefallet, Prisen, Mannen som hadde lykken med seg, Alle er mine sønner / Alle mine sønner (Fjernsynsteatret 1963), En handelsreisendes død, (Fjernsynsteatret 1962), Minne om to mandager (Fjernsynsteatret 1964), Heksejakt, Sett fra en bro / Utsikt fra brua / Frakt under havet, Elegi for en kvinne, Splintret glass.

Bokform
  • En handelsreisendes død : Noen fortrolige samtaler i to akter og et rekviem. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1950
  • Smeltedigelen : Skuespill i fire akter. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1953
  • Efter syndefallet : Skuespill i 2 akter. Oversatt av Peter Magnus. Gyldendal, 1964
  • Prisen. Oversatt av Hans Heiberg. Gyldendal, 1968
Essaystikk
  • «Det realistiske i Ibsens realisme» I: Agora, nr 2/3 (1993)

Referanser

rediger
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Miller-American-playwright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007304, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 fr.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Миллер Артур, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 Archive of Fine Arts, abART person-ID 79119, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
  9. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118582496, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  10. 1 2 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 10457606, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11916126g, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  13. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5310819, Wikidata Q16744133
  14. ↑ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.tonyawards.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ www.tonyawards.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.tonyawards.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ www.americanacademy.de[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ www.iobdb.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ 45 Central Park North, Arthur Millers barndomshjem, nycblogestate.com
  22. ↑ Andrew Duncan: «Marilyn's self-destruction was terrifying», intervju med Arthur Miller i Radio Times 4. mai 1996
  23. ↑ Mark Lamos' intervju med Arthur Miller, lsa-umich.edu
  24. ↑ «Joan Copeland», IMDb
  25. ↑ Joan Copeland, Soap Star and Arthur Miller’s Sister, Dies at 99
  26. ↑ The New York Times: Miller Convicted in Contempt Case, 1. juni 1957
  27. ↑ Vgl. Rainer Lübbren: Arthur Miller. 1969, S. 8–10.
  28. ↑ Andrews, Suzanna (september 2007): «Arthur Miller's Missing Act» Arkivert 14. mars 2014 hos Wayback Machine. (PDF). Vanity Fair.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Miller&oldid=25119914»