Wikipedia

Altona

bydel (Bezirk) i Hamburg
For skolen: se Altona skole og ressurssenter

Altona er et distrikt (Bezirk) i Hamburg, beliggende vest i byen, langs Elben. Distriktet er oppdelt i 14 bydeler. Ved Altona løper Elbens to grener gjennom Hamburg, Norderelbe og Süderelbe, sammen til en 2-3 kilometer bred tidevannsmunning.[1]

Altona
Altona rådhus med det jødiske minnesmerket.

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
Grunnlagt1535
Postnummer20257
Areal78,3 kvadratkilometer
Befolkning261 213 (2011)
Bef.tetthet3 336,05 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.34 meter
Nettsidewww.hamburg.de/bezirke/altona/
Kart
Altona
53°33′00″N 9°56′00″Ø
Altona på Commons
Hamburgs bydeler
Altona ca. 1850 da byen var del av helstaten Danmark.

Altona var en egen by i Holstein fram til den 1. april 1937 da den ble innlemmet i storbyen Hamburg. Hertugdømmet Holstein med Altona lå under Danmarks konge 1640–1864 (blant annet innenfor «helstaten»). På 1600–1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen. På 1700-tallet var Altona den nest største byen i det danske kongeriket bare forbigått av København.[2][3][4] Det opprinnelige grensemerket mellom Altona og Hamburg står fortsatt ved byporten Nobistor på Reeperbahn i St. Pauli.[5]

Altona distrikt hadde i 2021 omkring 275.000 innbygger og en utstrekning på 78 km2.[6] Altona har Hamburgs nest største jernbanestasjon etter hovedstasjonen i Hamburg-Mitte.[7]

Historie

rediger

Byen ble grunnlagt som en fiskerlandsby på 1500-tallet og er første gang kjent fra dokumenter datert 1568. Den første bosetningen var i nærheten av Altona fiskemarked. I 1570 bodde det omkring 50 mennesker på stedet.[8]

Den danske kongen i oldenborgdynasitet regjerte på den tiden over et sammensatt rike eller «konglomeratstat». Kjernen i imperiet var selve Danmark, i nord var Norge med Jemtland og Båhuslen og i øst Halland og Skåne samt øyene i Østersjøen, vest i havet var flere øysamfunn og i sør var Slesvig og Holstein. Den danske flåten var rundt år 1600 en av verdens mektigste og behersket Østersjøen. Slesvig og Holstein (hertugdømmene) hadde en løsere tilknytning til den danske kronen.[9] Da grevene av Schauenburg døde ble Altona i 1640 en del av det danske monarkiet under Christian IV.[10][11][12][8][13]

Religionsfrihet og jødenes situasjon

rediger

Mange forfulgte på grunn av sin religion (jøder, kalvinister, mennonitter og katolikker) søkte tilflukt i Altona. Jøder fikk fra 1583 tillatelse til å slå seg ned i Altona.[10] Mennonitter flyktet fra den katolske delene av Nederlandene og slo seg ned i Altona fra 1575. Hamburg var på den tiden strengt luthersk. Grev Ernst av Holstein-Schaumburg etablerte religionsfrihet i 1601 og ga jødene generell tillatelse i 1612. Gatene Große Freiheit og Kleine Freihet ble anlagt, med navn etter handels- og trosfriheten i byen, og mennonittene reiste der sin egen kirke i 1675. Strøket ble på 1900-tallet en del av det kjente forlystelsesstrøket omkring Reeperbahn vest i St. Pauli. Enkle fornøyelsesbedrifter ble etablert på Große Freiheit på 1700-tallet og strøket ble besøkt av mange sjømenn.[14][15][16][17][18][19] Mennonittene holdt gudstjeneste på nederlandsk til omkring 1830.[20]

Hamburgs senat var på 1600-tallet svært tilbakeholdne med å la jøder slå seg ned i byen, og mange jøder etablerte seg derfor i nærliggende områder som Altona og Glückstadt.[21][22] På 1600-tallet (fra 1590) innvandret en del sefardiske jøder fra den iberiske halvøy.[23] I Hamburg fikk de sefardiske eller portugisiske jødene større frihet enn askenasene som blant annet måtte bruke gravlunden i Altona fordi de ikke fikk fikk etablere fast eiendom innenfor det daværende Hamburg. De portugisiske jødene i Hamburg ble opprinnelig oppfattet som kristne og motstanden i mot dem i Hamburg økte da deres jødiske bakgrunn ble kjent.[24][22] Den sefardiske gravlunden i Altona er den eldste i Nord-Europa.[22] Fra Polen innvandret jøder på 1600-tallet.[25]

Altona kom under dansk styre i 1640 og det jødiske samfunnet i Altona samt i Glückstadt var grunnlag for en liten innvandring til Frederica, København og resten av det danske riket. I 1651 beordret Frederik III alle jøder ut av riket innen 14 dager; det ble gitt unntak for jøder fra Glückstadt, Altona og Hamburg.[18]

Den danske kongen var klar over de sefardiske jødenes rolle i handelen mellom Spania og Nord-Europa. Kongen hadde planer om å la jøder slå seg ned i selve Danmark, men planen ble lagt til side på grunn av motstand fra presteskapet. I Altona og Holstein måtte ikke jødene gå med spesielle klær, bo i spesielle gater og lignende diskriminering som var vanlig ellers i Europa. Den danske kongen lot forfulgte jøder (av portugisisk og tysk bakgrunn) slå seg ned (såkalte Schutzjuden). I 1664 hadde byen vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med religionsfrihet.[10][11][12][8][13] Ludvig Holberg mente at religionsfriheten for jødene i Altona, Frederica og København var grunnlag for vellykket integrering.[26]

Altona var mer religiøst tolerant enn Hamburg, og jødene reiste til selve Hamburg bare i forretningsmessig øyemed. I 1671 etablerte jødene i Altona, Hamburg og Wandsbek den felles askenasiske menigheten Dreigemeinde under ledelse av overrabbineren i Altona. Senatet i Hamburg fryktet at den danske statsmakten på denne måten fikk en indirekte innflytelse over jødene i Hamburg. I Hamburg ble jødene i henhold til Judenreglement, tysk for jødereglementet, nektet medlemskap i handels- og håndverkslaug. [27][28] I 1803 var omkring 10 % av byens innbyggere jøder som da utgjorde den største religiøse minoriteten i byen. I 1867 hadde byens befolkning vokst, og de vel 2000 jødene utgjorde da 3 %.[12][8][3][29]

Politikk og økonomi under dansk styre

rediger

Den danske kongen etablerte Glückstadt ved Elben som handelskonkurrent til Hamburg.[13] I 1664 hadde byen vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med visse økonomiske privilegier. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn.[10][11][12][8][13] Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg.[30] Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.[8]

Under den store nordiske krig ble byen brent ned av svenskene i 1713 under ledelse av Magnus Stenbock.[31][12] Flensburg, da den nest største byen i hertugdømmene, fikk et økonomisk oppsving innenfor handel og skipsfart etter raseringen av Altona.[32] Johan Friedrich Struensee var stadsfysikus i Altona til han ble livlege for kongen.[33]

På 1700-tallet ble Altona den nest største byen under den danske kongen (etter København) med rundt 25.000 innbyggere i 1800 mot Københavns 100.000. Bergen var tredje størst med 18.000 innbyggere i 1800.[4] Altona var den største byen i hertugdømmene Slesvig og Holstein. Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer under den danske kongen og den største handelsbyen utenom København.[12][8][3][29] Johan Frederik Schlegel, som var opphav til mange av ideene bak grunnloven av 1814, fremholdt Altona som eksempel på hvordan handels- og trosfrihet skapte en stor og blomstrende by.[34]

Den første danske jernbane ble i 1844 anlagt mellom Altona og Kiel.[11]

Handel med Norge

rediger

På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[35] Norge hadde et lite utviklet bankvesen og mange kjøpmenn i Norge brukte «Altonaveksler» i sin handel.[36] Kjøpmenn i Norge fortsatte å bruke finansinstitusjoner i Altona og Hamburg på 1800-tallet, kjent som Hamburgkreditten.[37][38] En del varer fra Christiania ble eksportert via Altona, særlig blåfarge og ansjos på 1800-tallet. Når toll og krig gjorde innførsel fra England vanskelig, ble varer til Christiania i stedet importert via Altona og Hamburg.[39]

Valuta

rediger

I 1788 opprettet den danske kongen en egen seddelbank for hertugdømmene med kontor i Altona. Seddelbanken i Altona utstedte sedler i den da nye enheten riksdaler specie; sedlene kunne innløses i sølv. I 1791 forsøkte kongen å skape en tilsvarende ordning for Danmark og Norge med Den danske og norske Speciebank. Valutaforholdene viste seg å være mye mer stabile i hertugdømmene enn i selve Danmark. I Slesvig og Holstein ble Hamburg betraktet som den økonomiske hovestaden. De økonomiske forholdene medvirket trolig til mer uavhengighet fra og lojalitet til den danske tronen. I 1812 ble seddelbanken flyttet til Rendsburg; bankens sølv ble beslaglagt og sedlene ble gjort uinnløslige hvorpå sedlene falt i verdi.[40]

Den jødiske gravlunden i Königstraße (i bruk siden 1611)

Kultur

rediger

Georg Philipp Telemann, musikkdirektør i Hamburg, skrev i 1760 musikk for Altona på oppdrag av den danske kongen, og verket ble utgitt som Festmusik für Altona.[41] Johann Friedrich Struensee begynte i 1758 sin karriere som stadsfysikus for Altona der faren Adam akkurat hadde blitt utnevnt til prost. Struensee ble senere amtsfysikus også for Rantzau og Pinneberg.[42][36] I Altona hadde tilhengere av Baruch Spinozas filosofi («Spinozisme») søkt tilflukt. Da Struensee kom i kontakt med disse, påvirket det hans eget perspektiv.[43]

Etter sammenslåing med Hamburg ble Große Freiheit del av St. Pauli som er kjent for forlystelsesstrøket rundt Reeperbahn blant annet med Kaiserkeller der Beatles gjorde suksess tidlig i karrieren.[44]

Altona blir prøyssisk

rediger

Det var flere kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, særlig første slesvigske krig (1848–1851) og andre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark.[30] Danmark etablerte etter dette en ny havneby, Esbjerg, som erstatning i det sørlige Jylland.[45] Danmarks landbruksprodukter ble tidligere eksportert via Altona. Esbjerg vokste raskt til en av verdens største fiskerihavner.[46] Havnen i Esbjerg ble anlagt i 1868 ved det som da var en liten landsby.[47]

Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter den østerriksk-prøyssiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen innenfor Provinsen Schleswig-Holstein.[12] Da hertugdømmene ble integrert i Preussen i 1867 sørget Bismarck for at Altona ble værende utenfor tollgrensen. Rundt 1880 ble tollgrensen mellom Hamburg og Altona fjernet, og Hamburg med omland ble innlemmet i tollunionen. Etter dette var Bremen den eneste frihavnen i imperiet.[48] I 1892 var det en koleraepidemi i Hamburg, mens nesten ingen ble syke i Altona. I Altona ble drikkevannet fra elven renset, til forskjell fra i Hamburg, og det ble tydelig at kolera spredte seg gjennom drikkevann.[49]

Til andre verdenskrig var Altona en av Tysklands viktigste fiskerihavner.[12] Altona vokste raskt på slutten av 1800-tallet, ble en industriby og hadde i 1933 240.000 innbyggere.[30][50]

På 1900-tallet

rediger
Grensemerkene ved Nobistor mellom Altona og Hamburg (St. Pauli) med gatelykter på toppen, omkring 1880, sett fra Hamburg-siden.
Kart over Hamburg og Altona omkring 1885 med grensen gjennom tettbebyggelsen inntegnet. Bydelen St. Pauli omfatter deler av det tidligere Altona.

Et stort skritt mot ødeleggelsen av Weimarrepublikken og mot Adolf Hitlers maktovertagelse, ble det såkalte Preußenschlag eller «det prøyssiske statskuppet». Den 20. juli 1932 utstedet rikspresident Paul von Hindenburg et krisedekret (unntakstilstand) – «Gjenopprettelse av den offentlige sikkerhet og orden i Land Preussen» (Wiederherstellung der öffentlichen Sicherheit und Ordnung im Gebiet des Landes Preußen) – i henhold til artikkel 48 i Weimarforfatningen. Dekretet oppløste den prøyssiske regjeringen. Fristaten Preussen ble dermed fratatt sin selvstendige rolle og ble en del av rikspolitikken ved å bli satt under føderal administrasjon. Altona var på dette tidspunktet del av Preussen og ikke del av fristaden Hamburg.[51][52][53]

Den formelle påskuddet for dekretet var de voldelige urolighetene i enkelte områder av Preussen, og den prøyssiske regjeringens angivelige manglende evne til å håndtere urolighetene. Den utløsende hendelsen var et sammenstøt mellom politi, kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung (SA) i Altona 17. juli 1932. Flere tusen SA-folk hadde blitt fraktet inn fra Hamburg og andre deler av Nord-Tyskland. Hendelsen krevde 18 menneskeliv og ble kjent som «den blodige søndagen i Altona» (Altonaer Blutsonntag). Hendelsen ga Franz von Papen påskudd til å erklære unntakstilstand og å avsette Otto Brauns regjering i Prøyssen.[50][54][55][56][51]

Ved valget i juli 1932 oppnådde NSDAP 51 % Slesvig-Holstein og 38 % i Altona. Sentrale deler av Altona ble på den tiden oppfattet som dominert av arbeiderklass og kommuniststrøk. Sommeren 1932 var arbeidsledigheten nær 30 %.[57]

Del av Hamburg

rediger
Tidligere grense mellom Altona og Hamburg på gaten Schulterblatt, bydelen Sternschanze.

På 1930-tallet var Kiel og Altona de største byene i Slesvig-Holstein med vel 200.000 innbyggere hver.[58] I 1937 ble byen ved loven om Stor-Hamburg (tysk: Gross-Hamburg-Gesettz) slått sammen med Hamburg og samtidig mistet Hamburg sin selvstendige status. Byen Hamburg økte da med 80 % i areal og 40 % i befolkning. Den omfattende allierte bombingen av Hamburg, særlig Operasjon Gomorrah sommeren 1943, under andre verdenskrig førte til omfattende ødeleggelser i Altona som i likhet med resten av Hamburg lå i ruiner etter krigen. Hamburgs selvstendige status ble gjennopprettet av den britiske okkupasjonsmakten i 1946. I 1949 ble Hamburg med Altona delstat i Forbundsrepublikken Tyskland.[12][59][60][6] Deler av den jødiske gravlunden ble målrettet ødelagt av nazistene fra 1942 og gravlunden ble skadet av alliert bombing.[61]

Bydeler

rediger

Distriktet Altona består av 14 bydeler, som kan inndeles i tre kategorier:[62]

Politikk etter 1949

rediger

Den folkevalgte forsamlingen kalt Bezirksversammlung (bezirksforsamling) for Altona ble valgt første gang i 1949. Den besto per 2025 av 51 medlemmer, og hadde da elleve underutvalg.[63] De folkevalgte kan på vegne av borgerne kreve informasjon av embetsverket i Altona og delstaten Hamburg. Forsamlingen kan ta avgjørelser innenfor sitt kompetanseområde. Per 2025 holdt forsamlingen vanligvis møter en gang i måneden. Valgperioden er fem år og valgene holdes samtidig med valget til Europaparlamentet. Ved valget i 2024 var valgdeltakelsen 62,2 % av de stemmeberettigede.[64]

Ved valg til delstatsforsamlingen Hamburgs borgerskap, er Altona delt i to valgkretser, som hver velger fem representanter. Det var ved valget i 2025 191.063 stemmeberettigede i de to valgkretsene, og valgdeltakelsen i Altona var 72,6%.[65]

Referanser

rediger
  1. ↑ «Hamburg». Store norske leksikon. 22. september 2019. Besøkt 9. november 2020.
  2. ↑ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200.
  3. 1 2 3 Smedal, Gustav (1938). Nordisk samarbeide og Danmarks sydgrense. Oslo: Fabritius.
  4. 1 2 Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780-1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207.
  5. ↑ Frandsen, S. B. (2020). Danmarks grænser-et historisk overblik. Økonomi & Politik, 93(2).
  6. 1 2 Letnes, Ole (24. februar 2025). «Altona». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. desember 2025.
  7. ↑ «Hamburg». Store norske leksikon (på norsk). 6. januar 2019. Besøkt 26. februar 2019.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
  9. ↑ Ersland, Geir Atle (2000). Krigsmakt og kongemakt 900-1814. Bergen: Eide. ISBN 8251405580.
  10. 1 2 3 4 Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025233.
  11. 1 2 3 4 «Altona | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020.
  12. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Brandenburg, Hajo (2003). Hamburg-Altona. Erfurt: Sutton Verlag GmbH. ISBN 9783897025561.
  13. 1 2 3 4 Schote, Heiner; Thaler, Andreas (1. september 2019). «Aktuelle Trends der Stadt- und Regionalentwicklung in Schleswig-Holstein». Standort. 3 (på tysk). 43: 158–163. ISSN 1432-220X. doi:10.1007/s00548-019-00605-1. Besøkt 9. november 2020.
  14. ↑ «Mennonitenhäuser Große Freiheit 73/75». www.denkmalverein.de (på tysk). Besøkt 12. desember 2025.
  15. ↑ Norman, Philip (1983). Shout!. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205142823.
  16. ↑ Johansen, Jahn Otto (1998). Tyskland i oppbrudd. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223281.
  17. ↑ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Bind 6. Oslo: Kunnskapsforl. 2005. ISBN 8257315419.
  18. 1 2 Kloster, Sven Tore (2025). Stolthet og fordommer. Fagbokforlaget. ISBN 9788245048537.
  19. ↑ Sneeringer, Julia (2019). «The Spaces of Early Rock and Roll in Hamburg-St. Pauli». I Lashua, Brett. Sounds and the City: Volume 2 (på engelsk). Springer International Publishing. s. 213–229. ISBN 978-3-319-94081-6. doi:10.1007/978-3-319-94081-6_11. Besøkt 12. desember 2025. «If St. Pauli was on the fringe of German respectability, the Grosse Freiheit was the fringe of the fringe. The street got its name from the ‘great freedom’ of trade and religion decreed there by Count Ernst von Schaumburg zu Holstein-Pinneberg around 1610. Low-class amusements sprang up on this narrow street off the Reeperbahn in the eighteenth century.»
  20. ↑ Westin, Gunnar (1989). Frikirkenes historie. Stabekk: Norsk litteraturselskap ; Oslo : Ansgar. ISBN 8250308956.
  21. ↑ Carlebach, E. (2010). Fallen women and fatherless children: Jewish domestic servants in eighteenth-century Altona. Jewish History, 24(3-4), 295-308.
  22. 1 2 3 Lorentz, Einhart (2022). Jødenes historie i Europa. Dreyers forlag. s. 50, 403. ISBN 9788282656252.
  23. ↑ Weber, K. (2004). Were Merchants More Tolerant?‘Godless Patrons of the Jews’ and the Decline of the Sephardi Community in Late Seventeenth-Century Hamburg. Jewish Culture and History, 7(1-2), 77-92.
  24. ↑ Eriksen, Trond Berg (2009). Jødehat. Oslo: Cappelen Damm. s. 209. ISBN 9788202306243.
  25. ↑ Shulvass, M. A. (2017). From East to West: The Westward Migration of Jews from Eastern Europe During the Seventeenth and Eighteenth Centuries. Wayne State University Press.
  26. ↑ Skorgen, Torgeir (2024). Wergelands jødesak. Alvheim & Eide Akademisk forlag. ISBN 9788293690153.
  27. ↑ Liedtke, R. (1998). Jewish welfare in Hamburg and Manchester, c. 1850-1914. Oxford University Press.
  28. ↑ Ulvund, Frode (2017). Nasjonens antiborgere. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202563783.
  29. 1 2 Harders, Levke (8. august 2019). «Belonging, Migration, and Profession in the German-Danish Border Region in the 1830s». Journal of Borderlands Studies. 4. 34: 571–585. ISSN 0886-5655. doi:10.1080/08865655.2017.1402193. Besøkt 8. november 2020.
  30. 1 2 3 Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1954.
  31. ↑ Lindgjerdet, Frode (2016). Norge og den store nordiske krigen 1700-1721. Skallestad: Ares forl. ISBN 9788292938492.
  32. ↑ Olsvig, Viljam (1927). Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708-1714. Oslo: Cappelen.
  33. ↑ Hele Norges leksikon. Bind 13. Oslo: Hjemmets bokforl. 1997. s. 517. ISBN 8259016214.
  34. ↑ Mestad, Ola (2013). Nye perspektiver på Grunnloven 1814-2014. Oslo: Pax. ISBN 9788253036311.
  35. ↑ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200.
  36. 1 2 Hauge, Yngvar (1950). For åpen scene: Struensee i hoffkretsen. Oslo: Aschehoug.
  37. ↑ Sejersted, Francis (1968). Norges bank og høykonjunkturen i 1840-årene. [Oslo]: Universitetsforlaget.
  38. ↑ Thue, Johs. B. (1980). Skipsfart og kjøpmannsskap : 1800-1860 / Johs. B. Thue ; billedredaktør Atle Thowsen. Bergen: Foreningen : Museet. ISBN 8270640107.
  39. ↑ Amnéus, G. (1900). Kort historisk fremstilling af Kristiania by's handel, skibsfart og industri. Kristiania: Komitéen.
  40. ↑ Henrikson, Alf (1987). Nordens historie: et illustrert overblikk. Stabekk: Den norske Bokklubben. ISBN 8252511414.
  41. ↑ «Ode til eineveldet». Dag og Tid. 6. oktober 2017. s. 39.
  42. ↑ Mardal, Magnus A. (20. juli 2020). «Johann Friedrich Struensee». Store norske leksikon. Besøkt 9. november 2020.
  43. ↑ Laursen, John Christian (2000). «Spinoza in Denmark and the Fall of Struensee, 1770-1772». Journal of the History of Ideas. 2. 61: 189–202. ISSN 0022-5037. doi:10.2307/3654024. Besøkt 9. november 2020.
  44. ↑ Fremaux, Stephanie; Fremaux, Mark (1. november 2013). «Remembering the Beatles' legacy in Hamburg's problematic tourism strategy». Journal of Heritage Tourism. 4. 8: 303–319. ISSN 1743-873X. doi:10.1080/1743873X.2013.799172. Besøkt 12. desember 2025.
  45. ↑ Høst, J. (2015). Market-based fisheries management: private fish and captains of finance (Vol. 16). Springer.
  46. ↑ Thomas, A. H. (2016). Historical dictionary of Denmark. Rowman & Littlefield.
  47. ↑ Pihl, Roger (19. april 2017). «Esbjerg». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. februar 2019.
  48. ↑ Müller, W. (1882). Political history of recent times, 1816-1875: with special reference to Germany. Harper & brothers.
  49. ↑ Førland, Tor Egil (1997). Verden etter 1850. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203323324.
  50. 1 2 Hamilton, Richard F. (2003). «The Rise of Nazism: A Case Study and Review of Interpretations: Kiel, 1928-1933». German Studies Review. 1. 26: 43–62. ISSN 0149-7952. doi:10.2307/1432901. Besøkt 10. desember 2025.
  51. 1 2 Weiss, Holger (2021). «The Copenhagen Secretariat». A Global Radical Waterfront. Brill. s. 333–393. ISBN 978-90-04-46291-5. doi:10.1163/j.ctv1v7zbgk.16. Besøkt 10. desember 2025.
  52. ↑ Orlow, Dietrich (1991). Weimar Prussia, 1925–1933: The Illusion of Strength. University of Pittsburgh Press. doi:10.2307/jj.17207108.12.
  53. ↑ Rott, J. (2010). „Ich gehe meinen Weg ungehindert geradeaus “: Dr. Bernhard Weiß (1880–1951) Polizeivizepräsident in Berlin. Leben und Wirken (Vol. 16). Frank & Timme GmbH.
  54. ↑ «Otto Braun». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 10. desember 2025.
  55. ↑ Homberger, Torsten (2021). The Honor Dress of the Movement: A Cultural History of Hitler’s Brown Shirt Uniform, 1920–1933. University of Massachusetts Press. s. 169. ISBN 978-1-62534-604-9. doi:10.2307/j.ctv2cw0sns.11.
  56. ↑ Djupvik, Astrid S. (2024). Den kortaste historia om Tyskland. Vigmostad Bjørke. ISBN 9788241962158.
  57. ↑ McElligott, Anthony (1983). «Street Politics in Hamburg, 1932-3». History Workshop. 16: 83–90. ISSN 0309-2984. Besøkt 10. desember 2025.
  58. ↑ Hamilton, Richard F. (2003). «The Rise of Nazism: A Case Study and Review of Interpretations: Kiel, 1928-1933». German Studies Review. 1. 26: 43–62. ISSN 0149-7952. doi:10.2307/1432901. Besøkt 10. desember 2025.
  59. ↑ «Hamburg - historie | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Arkivert fra originalen 10. november 2020. Besøkt 9. november 2020.
  60. ↑ Overy, Richard (2017). Historien om andre verdenskrig. Tønsberg: Orage. ISBN 9788283432466.
  61. ↑ Centre, UNESCO World Heritage. «The Jewish Cemetery of Altona Königstraße. Sephardic Sepulchral Culture of the 17th and 18th century between Europe and the Caribbean». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 10. desember 2025.
  62. ↑ «Bezirk Altona». hamburg.de (på tysk). Besøkt 2. mars 2020.
  63. ↑ «Hamburgs hjemmeside». Delstaten Hamburg. Besøkt 11. desember 2025.
  64. ↑ «Ergebnisse Bezirksversammlungswahl 2024 in Freie und Hansestadt Hamburg». www.wahlen-hamburg.de. Besøkt 11. desember 2025.
  65. ↑ «Ergebnisse Bürgerschaftswahl 2025 in Freie und Hansestadt Hamburg». www.wahlen-hamburg.de. Besøkt 11. desember 2025.

Eksterne lenker

rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&oldid=25692205»