Nye titalls millioner kroner skal deles ut til Freyr-toppene

Tirsdag var det generalforsamling i det norske batteriselskapet Freyr.

Den foregikk ikke på kontoret i Oslo eller i Mo i Rana, hvor Freyr - kanskje - skal bygge en stor fabrikk.

Generalforsamlingen ble isteden avholdt i Luxembourg. Det er der selskapet formelt sett er hjemmehørende.

Under halvparten av Freyrs aksjonærer var representert på generalforsamlingen. Det var likevel nok til å få vedtatt nye store styrehonorarer og opsjonspakker.

Det vakte oppsikt tidligere i år da årsrapporten til Freyr for 2022 kom ut. Den viste en samlet godtgjørelse til styret på over 60 millioner kroner i fjor.

Norske politikere og næringslivstopper rykket da ut i en uvanlig allianse. Flere kritiserte nivået på styrehonorarer og lønningene til toppledelsen i Freyr.

Den kritikken hindret ikke tirsdagens generalforsamling fra å vedta honorarer verdt til sammen titalls millioner kroner for 2023 også.

I Luxembourg ble det også vedtatt et nytt, stort incentivprogram. Det gjør at arbeidende styreleder og resten av toppledelsen kan få tildelt mange nye aksjer og opsjoner.

Dette siste skjedde riktignok ikke uten betydelig aksjonærmotstand.

Flere titalls millioner kroner

En beregning E24 har gjort, tilsier at den samlede verdien av styrehonorarene for 2023 i hvert fall bikker 30 millioner kroner.

Årsaken til at verdien av den samlede godtgjørelsen til styret går ned i år sammenlignet med i fjor, er at verdien av opsjonene som tildeles trolig er langt mindre nå. Mer om det senere.

Generalforsamlingen vedtok først å gi styremedlemmene de samme kontanthonorarene for 2023 som i 2022. De er på 100.000 dollar (1,08 millioner kroner) pr. styremedlem. I tillegg får de også mellom 20.000-35.000 dollar (215.000–375.000 kroner) for hvert verv de har i de ulike komiteene i styret.

De to menige norske styremedlemmene er Olaug Svarva, som er tidligere direktør for Folketrygdfondet og nå er styreleder i DNB, og styreproffen Mimi Berdal.

Over 3 mill. kr til DNB-Svarva

Som både leder av nominasjonskomiteen og medlem av revisjonskomiteen, vil Svara i år få 145.000 dollar, tilsvarende nå 1,6 millioner kroner, i kontanthonorarer.

I tillegg fikk Svarva og de andre menige styremedlemmene i går tildelt 50.000 aksjeopsjoner hver. Det er samme antall som de fikk i fjor.

Fordi aksjekursen til Freyr har falt markant siden fjorårets opsjoner ble delt ut, så er imidlertid årets opsjoner en god del mindre verdt på tidspunktet for tildeling.

Men gitt at alt annet enn aksjekursen er likt som i fjor, så er Svarvas nye opsjoner nå verdt 1,6 millioner kroner.

Samlet verdi av godtgjørelsen til henne i år blir da over 3 millioner kroner.

Dette er altså en anslått verdi av opsjonene når de blir tildelt.

For at Svarva skal få noen varig glede av opsjonene må imidlertid aksjekursen til Freyr stige kraftig de neste årene. Hvis ikke vil opsjonene hun nå har fått, ende opp som verdiløse.

Tidligere talsperson for moderasjon

– Jeg håper å kunne bidra med min erfaring og kompetanse til å utvikle et ledende batteriselskap. Det er et krevende løp, men vi er avhengig av å lykkes med å produsere batterier for å gjennomføre det grønne skiftet, skriver Svarva i en e-post til E24 om sitt verv.

Svarva var som sjef for Folketrygdfondet en forkjemper for moderasjon når det gjelder godtgjørelser til toppledelsene.

– Hvilke tanker gjør du deg om nå å sitte som styremedlem i et selskap med så høye godtgjørelser?

– Freyr er en internasjonalt selskap notert i New York. Betingelser til styrer internasjonalt er høyere enn det som er gjeldende nivå i Norge. Det er en realitet. I tillegg er det vanlig, og det forventes ofte av investorene, at det i oppstartsselskaper gis opsjoner til styre og ledelse, så også i Freyr.

Det sitter totalt åtte stykker i styret for Freyr nå. Honorarene varierer veldig. Desidert mest får arbeidende styreleder Torstein Dale Sjøtveit og ungarskfødte Peter Matrai. Sistnevnte er medgründer i Freyr.

Både Sjøtveit og Matrai har egne konsulentavtaler med Freyr.

Over 10 mill. til Sjøtveit

Sjøtveits avtale sier at han skal få 4 millioner norske kroner årlig som honorar.

Resten av styret har i tillegg vedtatt å tildele Sjøtveit 200.000 nye opsjoner i år.

E24 beregnet verdien av Sjøtveits samlede godtgjørelse i år til ca. 11 millioner kroner.

Freyr vil imidlertid ikke oppgi hverken hvor lenge opsjonene varer eller til hvilken aksjekurs de kan innløses til. Så fasit kommer først i Freyrs årsrapport for 2023.

Det var sterk motstand blant de oppmøtte aksjonærene mot å vedta et utvidet incentivprogram der både Sjøtveit og Freyrs konsernsjef Tom Einar Jensen deltar. Hele 40 prosent av de oppmøtte stemte imot.

Motstanden kan tyde på sterk misnøye med utviklingen i selskapet.

Freyr gikk på børs i juli 2021 med en aksjekurs på 10 dollar. Så fulgte en kapitalutvidelse i 2022 på kurs 11,5 dollar.

Nå ligger aksjen 35 prosent lavere. Aksjen ble tirsdag kveld handlet til 7,5 dollar i New York.

Ny, norsk tiltakspakke

De nye millionhonorarene kommer kun kort tid før regjeringen skal legge frem en ny pakke for den norske batteribransjen. Der vil regjeringen trolig svare på de enorme subsidiene som nå loves i USA.

Næringsminister Jan Christian Vestre sa følgende i forrige uke til E24 om dette:

– Vi har selvfølgelig merket oss det som skjer i USA. Vi deltar aktivt i politikkutviklingen i EU, og vi har også sagt at vi tar sikte på å justere våre virkemidler i møte med det som skjer i USA og i Europa.

– Målet mitt er fremdeles at vi innen kort tid skal kunne fortelle mer om hva det er vi vil gjøre.

– Ikke subsidiekappløp

Sjøtveit og Jensen har varslet at det ikke vil bli bygget noe mer i Norge dersom ikke EU og Norge i større grad kan matche USAs støtte.

Ifølge Vestre er det den «norske modellen» med, ifølge ham, fokus på «produktivitet, effektivitet, kvalitet og bærekraft» som vil ligge til grunn for regjeringens politikk.

– Det er ikke aktuelt for oss å være med i noen subsidiekappløp.

– Så det er ikke snakk om å matche de 4 milliarder dollar som Freyr hevder de kan få i subsidier fra USA?

-Jeg har ikke noe mer å si enn det jeg sa. Freyr har hentet inn 3 milliarder kroner i privat kapital til Mo i Rana. Morrow i Arendal har vel hentet inn halvannen milliard kroner i privat kapital. Hovedformålet vårt er å mobilisere privat kapital, svarte Vestre, men la også til:

– Og at staten så i tillegg kan bidra med risikoavlastning.

Har troen på hverandre

Regjeringen har lovet Freyr lånegarantier på 4 milliarder kroner dersom det blir noe av batterifabrikken i Mo i Rana.

– Du frykter ikke at staten ender opp som storeier? Hvis selskapene går under og de statlige lånegarantiene må tiltres?

– Det er investert 5 milliarder kroner i privat kapital i verdikjeden for batterier i Norge. Det er kun satset 200 millioner kroner statlig kapital foreløpig. Jeg tror ikke at hverken du eller jeg er bedre til å vurdere fremtidsutsiktene til disse selskapene enn hva private investorer er, var Vestres svar i forrige uke.

Sjøtveit i Freyr har også troen.

– Vi er naturligvis entusiastiske i forhold til hva myndighetene i Norge og EU har antydet av tiltak for å sikre en sterk og akselererende utbygging av fornybar energi i Norge og Europa.(...) Vi har gitt våre innspill og snakket med alle relevante interessenter, så vi er optimistiske til at den norske regjeringens stiller opp slik de har lovet, skriver Sjøtveit i en e-post til E24.